Amanda og Julius

En del som har hund har vel hørt om Julius.. Jeg har sett at en del boerboel har Julius, men jeg har liksom ikke hatt sansen for han.
Nå er det nok enda flere som ikke har boerboel som har Julius. Og for de som ikke vet hvem eller hva Julius er, så kan jeg fortelle at det er en sele, Julius K9-IDC Powersele.
Grunnen til at jeg ikke har hatt helt sansen for Julius er at det er en brystsele (om det heter det..) Jeg liker best Y-sele, føler at den er bedre, sikrere og passer best.
Amanda har Hurtta Pro Y-selen, men jeg bruker den ikke så mye til henne, ender som oftest opp med bilselen til henne.

For en tid siden oppdaget jeg at Julius har Y-stropp til selen, og da ble den straks litt mer interessant.

Slik ser den ut på Amanda

Boerboel med Julius K9 IDC powersele

 

Lage merke til Julius K9 IDC powersele

 

Det ble ikke det helt beste bildene, og jeg har ikke stilt inn selen skikkelig enda heller, må se litt på den hvordan den skal være. Fikk ikke skikkelig bilde av Y-stroppen, men ser nå litt av den. Skal se om jeg får til bedre bilde senere.

 

Her i Norge er den stort sett forholdsvis dyr (kommer litt an på hva man sammenligner med). Siden jeg skulle ha Y-stroppen og egne labels/merker/patches til powerselen, ende jeg opp med å bestille her

Jeg betalte litt over 400 kr for alt sammen, selen, y-stroppen og egne labels/merker, inkludert frakt. De trekker fra sin moms, og jeg fikk det rett i postkassen 🙂
Det tok 7-8 dager fra jeg bestilte varene til det kom i posten.

Det er mange ferdige labels/merker til Julius powerselen, og har såvidt sett et par firmaer som lager labels/merker etter ønske. Der jeg kjøpte fikk jeg velge både hva som skulle stå, og hvilke farger på merkene osv.
Jeg valgte en annen skrifttype enn den originale, siden jeg synes denne er fin, husker ikke hva den heter, men står inne på nettsiden deres.

merker labels til Julius sele

 

 

Hele min bestilling og forsendelse gikk greit og raskt. Jeg pleier å sjekke litt opp når jeg skal kjøpe noe fra nettbutikker fra andre land, og har hittil bare positive erfaringer med det.

De hadde mye annet fint også, men noe jeg ikke synes så mye om var at jeg så at de selger «feste» så man kan bruke selen i bil, noe jeg ikke hadde villet gjort. Har skrevet nok om bil og seler tidligere, denne hadde jeg ikke villet brukt til det formålet 😉

Man kan feste «kløv» til selen, er eget feste til maglite (lommelykt), er håndtak oppe på selen, finnes i mange farger, osv.
Så da gjenstår å se om vi (jeg) blir tilfreds med selen til Amanda, spesielt siden jeg er så «pirkete» når det gjelder noe slik. Hvis ikke, så får jeg selge selen til en annen hund som heter Amanda… 😛

Amanda på shopping

Amanda er som jenter flest, litt opptatt av hud og hår.. 😛

Det var på tide å kjøpe ny shampo (og balsam), spesielt siden jeg kastet det som var igjen sist hun dusjet. Den var nok sikkert grei nok enda, luktet ikke noe «galt» eller vondt, men den begynte å bli litt gammel.. 
Har sett etter shampo en stund, men er jo et hav av merker, sorter og til alt mulig.
Jeg har sett på hundeshampo for lang pels , for flokete pels (vil si, for at pelsen ikke skal floke seg) for svart pels, for hvit pels, for brun pels, for krøllete pels, mot flått og annet.., for glansfull pels, for hunder som heter Tom (vel, kanskje litt overdrivelse det., men det kunne vært), shampo for å få mer volum i pelsen, shampo med egg, med aprikos, med eple, med avocado, med Hallo Vera, og alt mulig annet. 
Det er en jungel av shampoer til hund, jeg er sikker på at det finnes mer til hund enn det finnes til folk. 
Jeg fant flere jeg kunne tenkt meg å prøvd (på Amanda), og plutselig kom jeg over den jeg egentlig ville prøve. Fant den ikke når jeg søkte, så det var tilfeldig. Jeg hadde sett den ett sted, men der var det 5 l kanner.. Noe som jeg syntes ble en smule mye.. 

«Jeg» må selvsagt ha balsam også.. Nå er det nok mange som sikkert ikke ser det helt store behovet for balsam (eller shampo) til hund, og til en rase som boerboel som har så kort pels synes sikkert enda flere det er totalt bortkastet med balsam, men det synes ikke jeg 🙂
Jeg har brukt shampo og balsam for hunder i flere år (er jo derfor jeg har så langt tykt hår..) og kommer alltid til å bruke det.
Man kjenner og ser forskjell på pelsen både med shampoen og balsamen, til og med på raser som boerboel og andre korthårete hunder. Jeg vil så absolutt anbefale å prøve for å se/merke og kjenne forskjellen.

Jeg er litt opptatt av at shampo og balsam skal være bra, så jeg er litt spent på det jeg bestilte, det heter Animology

Bilde fra hundeutstyr.no
Bilde fra hundeutstyr.no
bilde fra hundeutstyr.no
bilde fra hundeutstyr.no
bilde fra hundeutstyr.no
bilde fra hundeutstyr.no

 

Et annet merke jeg holdt på å bestille, var K9 competition Aloe Vera, det så veldig bra ut også, så får se neste gang, om 6-7 år..

Nå er det ikke så lenge siden Amanda dusjet sist heller, men kjenner det lukter litt.. så får se om vi venter til etter løpetiden (som kommer i mars..) eller før.. Men det kommer nokså sikkert en oppdatering etter «vi» har prøvd den.

 

boerboel

Duke har fødselsdag

Duke er 3 år i dag, hipp hipp hurra!

Noen «gamle» bilder av Duke

sibirkatt

sibirkatt

 

Og i den forbindelse postet min datter kattens husregler, som jeg syntes var veldig passende

Husregler for katter

1. Baderom:
Følg alltid gjester på badet. Det er ikke nødvendig å gjøre noe.
Bare sitt å glo.

2. Dører:
Lukkede dører tillates ikke i noen rom! For å få åpnet en dør, still deg på bakbeina og dask eller skrap med forbeina. Når døra så blir åpnet er det ikke nødvendig å bruke den.
Etter åpning av utgangsdør, stiller du deg i døråpningen, halvt inne, halvt ute, og tenker på mye rart. Dette er spesielt viktig hvis det er veldig kaldt, regn, snø eller mye mygg.

3. Stoler og tepper:
Hvis du må kaste opp, må du straks komme deg opp i en stol. Hvis du ikke greier det tidsnok, kan du bruke et orientalsk teppe, vanlige tepper går også fint.
Mens du kaster opp på teppet må du passe på å rygge bakover.

4. Forstyrring:
Hvis noen mennesker gjør noe, mens andre ikke gjør noe, skal du holde deg til de som gjør noe. Dette kalles ”å hjelpe til” eller ”forstyrre”.

Her er reglene for ”forstyrring”:

– Når du følger med på matlaging skal du sitte rett bak kokkens venstre hæl. Du blir ikke sett, dermed er det større sjanse for å bli tråkket på, for så og bli tatt opp og trøstet.

– Når noen leser en bok må du komme deg inn tett under haka, mellom øynene og boka, hvis du da ikke kan legge deg på tvers over selve boka.

– For annet papirarbeid:
Legg deg på papirene på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at så mye som mulig av papirene blir skjult. Lat som om du dormer, men fra tid til annen strekker du deg og dasker til blyanten eller pennen.

– Når et menneske holder en avis opp foran seg må du hoppe opp på baksiden av avisen. Mennesker elsker å bli hoppet på. Når et menneske arbeider ved en PC hopper du opp på pulten og spaserer over tastaturet. Så legger du deg i fanget til mennesket, helst over begge armene.

5. Om å gå:
Så ofte som mulig skal du sprette frem foran mennesker, så kjapt og nært som du kan. Spesielt viktig i mørket, i trapper når noen bærer på noe, og med en gang de står opp om morgenen.

6. Sengetid:
Du skal alltid sove oppå menneskene slik at de ikke kan snu seg.

7. Kattekassa:
Når du bruker kassa må du sparke ut så mye sand som mulig. Menneskene elsker følelsen av kattesand mellom tærne.

8. Gjemsel:
En gang i blant skal du gjemme deg et sted menneskene ikke kan finne deg. Du skal ikke under noen omstendigheter vise deg før etter tre eller fire timer.
Dette gjør at menneskene får panikk (en positiv opplevelse) fordi de tror du har stukket av eller gått deg vill. Med en gang du kommer fram vil menneskene overøse deg med klapp og andre kjærtegn. Sannsynligvis vil du få noe godt også.

9. En siste tanke:
Bruk alle muligheter til å komme innpå et menneske, helst ansiktet. Snu deg og vis dem rumpa di, menneskene synes den er kjempefin..

 

Duke er en Sibirkatt, søk på sibirkatt eller Duke på bloggen her så finner du noen bilder og diverse opplysninger og linker om Sibirkatt.
Duke er forresten katten til min datter, for de som er «nye» inne her 🙂

Duke er ikke så veldig glad i Amanda.. 

boerboel og sibirkatt

 

 

Duke er litt majestetisk..

sibirkatt

Hund og barn

Da var det helg, og med det litt forandring av noen planer, men når forandringene blir til det bedre, så er det bare flott (kommer mer i morgen, men kan røpe at det inneholder ordet «jakt»)

Jeg kjøpte meg softshell bukse i 2009 (sjekket årstallet på ordrehistorikken) for 399 kr, syntes det var billig den gangen, og nå er den på salg en periode ser det ut til, til 199 kr! (De har satt ned prisen til 299 kr på normalpris også).
Jeg har brukt min mye, og den er like fin. Jeg synes den er mest egnet senhøstes og vinter, da den er litt tykk, og jeg bruker en tynn ullstilongs under.
Her finner du buksen.

Det er veldig greit å ha barn å leke med synes Amanda, i mange tilfeller kan en boerboel være litt «voldsom» av seg i forhold til barn. Men pytt, ungene mine får klare seg selv med Amanda..

boerboel og unge

 

Flyvende tyggesak

boerboel leker

 

Nå håper jeg Amanda roer ned resten av kvelden, virker som hun har fått en solid dose påfyll med energi i kveld.

Jeg får vel fram og dele opp en blokk med vom og hundemat, så det blir litt mat framover, merkelig hvor mye mat det går i en liten hund.

 

Hund og blogging

I går satt jeg å så gjennom noen bilder, og oppdaget at det er 2 år siden Amanda kom her, nå i disse dager. Nå burde jeg jo selvsagt sagt at det har vært en fantastisk tid, den har gått så fort, skulle hatt den opp igjen osv.
Det gjør jeg ikke!
Jeg er så glad Amanda er to år, og synes hun har blitt en fantastisk fin hund. Amanda ett år siden og Amanda i dag er nesten to forskjellige hunder. Mye er likt, men veldig mye er forskjellig. Det er nesten så jeg kan si at jeg forstår de som omplasserer, selger eller gir bort hunden før den er voksen.
Nå tror jeg at boerboel er hakket «verre» enn mange andre raser, ikke pga størrelsen men pga en utrolig stahet som mange har. Det blir ikke alltid borte når hunden er voksen heller…
Men, jeg synes det er mye enklere å forholde seg til en sta voksen hund, enn en sta valp/unghund.
Jeg har aldri tenkt tanken om å gi opp, men det er fordi jeg vet hvordan valper og unghunder kan være. Jeg vet også at hunder ikke er voksne når de er ett år, er der mange får sitt første sjokk.
Noen er så «heldige» at de har en enkel og ukomplisert valp og unghund, til og med jeg vet at de finnes, men det er ikke noe man bør forvente når man kjøper seg hund. Veldig mange hunder er ikke voksne mentalt før de er to år, en del ikke før de nærmer seg tre år. Og det kan bli noen lange år om man ikke er forberedt på det.

Amanda kom her midt på vinteren, og etter det jeg husker var det kaldt hele resten av vinteren. Det var nok ikke det, men var mye kalde perioder (–> -30) Det var nok ikke beste tiden å ha en boerboel valp på, men det gikk likevel forbausende bra.
Jeg ser så absolutt fordelene med å få valp om våren/sommeren, men det var heller ikke så dumt å ha en litt gamlere valp når våren kom, og vi fikk vært mer aktive pga alderen osv.
Jeg var jo så heldig at jeg hadde en jobb jeg kunne bestemme arbeidstiden min nesten selv på, noe som gjorde alt veldig enkelt i forhold til hjemme alene og alt dette. Å slippe å stresse med alene hjemme trening osv var gull verdt for oss, men vi har nok gjort Amanda til en gedigen kosehund.

Ikke noe bestemt jeg vil med alt dette, og alt har jeg skrevet tidligere også, men når jeg så de bildene av Amanda som liten valp var det første jeg tenkte «det var to lange år» 😆
Og så stikk motsatt av hva mange andre synes om valpetiden.

Det er ikke bare Amanda som har vokst på disse to årene, bloggen har vokst sakte, jevnt og trutt, og med noen små hopp..
Siden jeg valgte å blogge om noe som kanskje ikke er så populært i «bloggverden» så kommer nok ikke bloggen til å bli slik stor «stor», men jeg er tilfreds så lenge jeg har et sted å skrive ned stort å smått.
Ikke «kan» jeg å skrive heller, ser jo at mange innlegg blir litt rotete og merkelig formulert, men det er jo slik jeg er, og skulle jeg skrevet den annerledes hadde den ikke blitt «meg». Selvsagt liker jeg at folk leser bloggen, er glad for alle tilbakemeldinger på kommentarer, meldinger og mail.

Jeg skrev at bloggen har vokst sakte og jevnt, jeg har jo hatt den siden 2011, det er lenge det.. Og jeg synes fremdeles det er like morsomt, og siden i høst (2013) så har bloggen blitt litt større, og stabilisert seg på et litt annet tall enn tidligere, noe som selvsagt er veldig morsomt, og det gjør det jo ikke mindre moro og spennende å fortsette å blogge.
Jeg kommer til å fortsette på noenlunde samme måte og innhold.

Jeg liker å lage mat, så det kommer til å fortsette komme innlegg om mat jeg liker veldig godt, har allerede flere innlegg i tankene, må bare huske på å ta bilder osv når jeg lager maten. Det blir ikke noen matblogg, men litt slik nå og da ettersom det passer.
Håndarbeid har jeg (hittil.. ) skrevet lite om, men det har vært desto mer populært det jeg har skrevet. Steg for steg og bilde for bilde hvordan man strikker ull-labber har vært en stor suksess.
Har et håndarbeids-prosjekt liggende.. det er nesten ferdig, og har ligget i en pose siden før jul.. Får se om jeg får det ferdig en dag, det passer perfekt til bloggen..

Noe jeg har skrevet litt om som det kommer til å bli mer av er geocaching. Hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg ikke blitt kjent med og møtt Kjersti, og hadde nok heller sannsynligvis aldri begynt med geocaching.

Og det kommer til å bli mye hund, veldig mye hund 😀

 

Januar 2012

boerboel valp

 

 

Januar 2013

boerboel 1 år

 

 

Januar 2014

boerboel

Den som er verdt å elske

Da er siste uken før jul her 😀
Jeg liker denne uken, og så liker jeg at julen er så nær, men fremdeles igjen noen koselige ventedager.
Satte øl i dag, litt sent, men innenfor «fristen», dessuten er julen lang i år.

Var på shopping lørdag, og skulle kjøpe meg et par nye bukser, siden jeg har gått ned litt så tok jeg med en bukse i en str mindre til prøverommet, men det stemte ikke helt, så måtte hente en til i enda en str mindre. Hvor smart det er i forhold til julen er jeg ikke sikker på, det blir ihvertfall ikke snakk om å «passe seg», får heller legge inn noen ekstra turer, spesielt siden det ble to nye bukser..
Fikk kjøpt nye juleduker til spisebordet, var litt usikker på hvordan jeg skulle gjøre det siden bordet er 180 cm eller 270 cm, alt ettersom klaffene er på eller ikke.
Jeg er så «sær» at jeg fremdeles bruker voksduk på spisebordet stort sett hele tiden, greit å ikke være så forsiktig hele tiden, og med barn er det ikke til å komme fra at det blir litt.. søl (ikke bare barn forresten)
Men da jeg kom til Jysk løste problemet seg selv, de hadde nedsatt priser på voks og tekstilvoksdukene (metervare), man måtte riktignok kjøpe hele meter, men med priser fra 25 kr/m til 35 kr/m så kjøper jeg gladelig 1/2 meter for mye. Det var så mye flott å velge i også, så merkelig at jeg kom hjem med bare to..
Var innom en «ny» butikk (jeg har ikke vært der før, Fevril. Og der fikk Amanda kjøpt en julegave til et par små barn.. De hadde utrolig mye flott, og lekene de hadde var litt annerledes enn mange av de man finner på leketøysbutikken på en måte, som jeg har lagt merke til.
Ellers har jeg fått gjort veldig mye i helgen, så nå er det snart bare innspurten igjen.

Da det ble bestemt at Amanda skulle hit skjedde alt veldig fort, men navnet til henne hadde jeg klart nesten med det samme, jeg vurderte to navn (Amanda eller Enya) men Amanda skilte seg fort ut som det riktige navnet, og Amanda ble det. I dag bare tilfeldig kom jeg over noe navnesøk på nett, der man finner ut hva navnet betyr, og da skrev jeg inn Amanda, og fikk «Den som er verdt å elske», jeg sjekket flere steder, og det stemte. Og betydningen føles også veldig riktig for Amanda 😀

 
Vi var ute å gikk en tur i går kveld, men Amanda var ikke 100% i turhumør, vet ikke om det var været eller hva det var, men vi gikk nå.

Amanda var ikke helt i fotograferingshumør heller

boerboel

 

Men hun var i et annet humør.. jeg burde sett det komme når jeg så på henne

boerboel

 

Og så satt hun i fanget mitt, er bra hun ikke er så stor..

boerboel

 

Når jeg snakker om stor.. Amanda er jo ikke noen stor boerboel, heller en søt liten en. Jeg har alltid strevd med høyden hennes, og få målt den skikkelig. Men for en tid tilbake oppdaget jeg en smart måte å måle henne på, hun står ofte langs stuebordet, da var det bare å måle på bordet hvor skuldrene hennes var når hun sto skikkelig, og det viste seg at hun var litt høyere enn jeg trodde, hele 55 cm, bredden skal jeg ikke si så mye om.

 

Jeg klipper Amandas klør

De som har fulgt oss lenge eller lest litt på bloggen her vet at jeg har strevd «litt» med å klippe klør på Amanda. Fra å kunne klippe klør på vanlig måte når hun var liten, ble det rett å slett umulig å klippe klørne hennes. 
Jeg har skrevet om det flere ganger på bloggen her, både før, underveis, og trening fram til å kanskje kunne klippe en gang… Jeg så ærlig talt ikke noen løsning på å kunne klippe klørne selv, så vi har vært hos veterinæren for å klippe klør i lang lang tid. Er jo ikke slik at vi drar til veterinæren og så klipper han/hun uten problemer, Amanda måtte dopes ned. Det er ikke en bra løsning, men har man ikke noen valg så må man bare gjøre det. Var greit å kunne klippe klørne om hun var inne for andre ting som hun måtte dopes for uansett. Det er jo aldri risikofritt å dope ned en hund, men er ikke så mange ting som er risikofritt her i verden.
 
Amanda reagerte på at vi tok på føttene hennes, nesten uansett hvordan vi gjorde det. Var ikke slik at hun ikke ville klippe klør, ble sint eller redd, hun friket helt ut og ble hysterisk. Jeg har aldri vært borti noe lignende hos hund, og har aldri hatt problemer med å klippe klør på noen hund før, så dette ble en ny opplevelse. 
Nå er det sikkert flere måter å takle slike problem på, noen riktig og noen feil. Vi valgte å ta tiden til hjelp, og begynne forsiktig. 
Vi var veldig bevisst på hvordan vi gjorde det, og at vi skulle bruke den tiden som trengtes, og jeg tenkte faktisk at det ikke var sikkert jeg noen gang kunne klippe klør på henne mer.

Amanda er en hund som er veldig glad i kos og klapp, så det var å klappe og stryke over henne, og såvidt stryke over en fot nå og da. Vi var veldig raske, så hun rakk ikke å reagere før vi klappet et helt annet sted. Slik gikk det nå… Etterhvert kunne vi stryke på føttene uten reaksjon, og da var det å begynne å ta på tærne, det gikk så som så, men det gikk framover. Kunne stryke henne mellom tærne noen ganger, og «klemme» på føttene.
Når hun ligger i sengen sin så slenger hun alltid en labb eller to oppi til meg, og da tåler hun mye mer av berøring av føttene, har flere ganger kunne bitt på klørne hennes uten at hun reagerte, klø henne mellom tærne, og massere. Så det gikk da framover.

Men fra alt dette til å begynne å klippe, tja… det føltes som en lang vei. Nå begynte Amanda å  få lange klør igjen, og jeg så for meg ny time hos veterinæren, og tenkte på nå før helgen. Men, jeg tenkte jeg prøver en gang selv igjen. Og det gikk så fantastisk bra, fikk klippet alle klørne på bakføttene uten problemer. Måtte snakke «til» henne et par ganger, men det var slik vanlig tilsnakk, slik som er helt normalt og for at hun skulle stå rolig. Da jeg klippet første kloen vet jeg ikke hvem som var mest forbauset av meg og Amanda. Hun reagerte ikke i det hele tatt. 

Det jeg hadde gjort bortsett fra å ta på føttene osv, var at jeg begynte å trene på å ta føttene bakover, på samme måte som man gjør med hester, først tok jeg bare opp foten, og roste mye, så holdt jeg foten en stund, og det ble mye ros og godbit. Senere gikk jeg over til å «pirke» litt i foten, ta på klørne osv, og alt gikk veldig bra. 
I går tok jeg også opp ene bakfoten hennes, og hun bare sto der… så jeg tenkte at nå skal jeg jammen prøve å klippe, så får det bare stå til. Gikk å hentet klotangen, stilte meg over Amanda, en fot på hver side av henne med hodet ned mot baken hennes… tok opp ene bakfoten, holdt den og klippet en klo! Amanda reagerte ikke i det hele tatt. Det ble litt ros og godbit da ja 😀
Da gikk resten nesten som en lek, fikk klippet alle klørne på bakføttene hennes, gikk med noen godbiter underveis for å gjøre det til en positiv situasjon. 

Vi ga oss mens leken var god, og alt gikk forholdsvis greit. Blir litt mer vanskelig å ta framføttene for der får jeg ikke samme «tak» på henne, og det nytter fremdeles ikke å klippe med å ta labben for å klippe mens hun sitter/ligger  på «vanlig» måte. Tenkte å ta de to andre føttene i kveld, men nå har vi vært borte mesteparten av kvelden, så da ville jeg ikke stresse med det. Ser for meg at det kan bli litt mer problematisk med de to føttene som er igjen, men skal nok få det til. 
Hva som gjør at Amanda reagerte så sterkt osv vet jeg fremdeles ikke, har vært inne på så mange ideer, men alt blir bare gjetninger. Nå er jeg så optimistisk at jeg faktisk tror at vi skal få klippet klørne selv framover.

Her er første kloen fra i går 

klippe hundeklør

 

 

Det er ikke bare en måte på hvordan man skal klippe klør, før har jeg brukt at hunden har ligget på siden, ligget på ryggen, sittet foran meg og «gitt» meg labben, sittet på fanget. Og nå bruker vi «hestemetoden», tenkte jeg skulle få tatt et bilde for å vise, men det ble litt så som så..

hvordan klippe klør på hnd

 

Jeg holdt foten med venstre hånd og klippet med høyre. Får et skikkelig bra tak på bakføttene på denne måten. Og Amanda forsto jo ikke hva som skjedde, noe som sier meg at det ikke er selve kloklippingen hun reagerer på. 

En ting som er viktig når man skal klippe klør hos hunden er at klotangen er skarp, og at den klipper og ikke klemmer. En del hunder kan føle ubehag om kloen klemmes når den klippes. 
Amanda reagerer ikke på å se klotangen, hun lukter på den og thats it. 

Nå er jo klørne til forskjellige hunder forskjellig også, en boerboel har tykke klør, misunner litt de som har hunder med tynne og lyse klør. 
Jeg har klotang for store hunder, men har også millers klotang, millers klotang er en favoritt hos mange, mye pga den skal være veldig skarp og tynn, slik at den nærmest skjærer gjennom kloen og ikke trykker/klemmer. 

Nå har Amanda gått å lagt seg, og jeg føler vel egentlig for å gjøre det samme selv, hvis ikke kommer vel Amanda snart opp igjen for å se hva jeg driver på med 😀

 

Nye husdyr og dårlig service

Skal si det klarte å snike seg inn noen nye husdyr her, jeg bruker ikke ordet kjæledyr, siden dette ikke er noe man forbinder med kjæle..
Jeg hadde lett «alle» steder etter et blad, og ikke funnet det. Lett flere ganger på «alle» steder, og bladet var fremdeles borte. Noe som kjenner følelsen?
Til slutt kom jeg på å titte under sofaen, men der så jeg ikke noe blad.
Sofaen vår er Diger og Tung, det er ikke gjort i en håndvending å dra den fram, og kommer ikke under med støvsuger eller mopp… Men så dro jeg bittelitt i den, og hørte noe som landet på gulvet, bak sofaen (selvsagt). Da var det å finne seg noe tynt å prøve å dra fram det under sofaen, og der kommer husdyr inn. Det var ikke noen hybelkaniner nei, mer slottskaniner, de var så store at jeg hadde mest lyst til å dytte de under sofaen igjen, og jeg måtte gå hardt til verks for å bli kvitt de, så derfor ingen bilde av de. 

Amanda klarer seg nok godt som alene hus og kjæledyr tenker jeg, hadde nok ikke vært så enkelt om hun måtte delt alt med noen andre. Ikke det at hun har noen prinsessenykker altså, her snakker vi om The Queen!

 

Boerboel

Boerboel

Hun er nå en riktig så flott boerboel, Amanda The Queen of Skogheim 😀

 

 

Jeg har jo skrevet om god service noen ganger her på bloggen, dårlig service pleier jeg å hoppe pent over, men nå har jeg blitt litt småirritert over en episode her. 
Vi har bobil, ikke av de nyeste og dyreste, (ikke nest nyeste heller..) men en bobil som er helt grei. Og tidligere i høst kom jeg på det finnes innendørs lagring av campingbiler og bobiler (og sikkert annet) bare 1.5 km fra oss. Vi hadde vel ikke tenkt på vinterlagring av bobil i utgangspunktet, men siden jeg kom på at det var noe slik i Skjåk, så ringte jeg for å spørre om ledig plass, pris osv. De beklaget, men hadde ikke noe ledig. Men, fikk beskjed om at det fantes et annet firma i Skjåk som også drev med lagring av alt «slik».
Jeg søkte opp firmaet på nett, og ringte 3. okt, fikk beskjed om at de ikke var sikre på om de hadde plass, men sannsynligvis. Jeg skulle få beskjed når de fikk sjekket. 
Dagen etter ble jeg oppringt med beskjed om at de fremdeles ikke var sikre, var en del uklarheter om hvem som hadde lovet ut plass og til hvor mange osv. Dette var fredag 4. okt, og fikk beskjed om at de skulle gi beskjed først i uken etter, så skulle jeg få beskjed om det var plass eller ikke. Det var jo greit, ikke så mange dager om å gjøre. 
Dagene gikk og jeg hørte ikke noe mer, jeg er ikke en som liker å mase, så jeg ventet litt til. Men så ringte jeg tilbake selv torsdag 17. okt, tok sjansen på å «mase». Da var beskjeden at det kunne se dårlig ut for plass, men de skulle sjekke og gi meg beskjed mandagen etter (21. okt). Det var jo greit tenkte jeg, får vi ikke plass så ordner vi bare til noe her hjemme.
Mandagen kom, og gikk… ingen beskjed.  I dag er 29. oktober, og jeg har fremdeles ikke fått beskjed om vi har fått plass eller ikke. Nå gidder jeg ikke ringe mer heller, synes det blir «mas». 
Nå er det i utgangspunktet noe helt annet dette firmaet driver med, men har bygninger som de bruker til lagring av campingvogner, bobiler og andre kjøretøy, de driver heller ikke med noe jeg sannsynligvis kommer til å få bruk for i framtiden, tror jeg. Og det er igrunn greit, siden jeg får veldig dårlig inntrykk til et firma som gir så fullstendig blaffen i en potensiell kunde. 
Hadde jeg fått beskjed om at de ikke hadde plass med det samme, så hadde alt vært greit. Hadde jeg fått beskjed om at de ikke visste noe, men kunne gi meg beskjed om tre uker når jeg ringte, ja så hadde det også vært helt greit. Det er det å si noe gang på gang, og ikke følge opp som er elendig kundeservice, og som irriterer meg.

Amandas nye høstantrekk

Tenkte jeg skulle begynne med outfit bilder av Amanda 😀
Nei, det var ikke seriøst, jeg er ikke så fan av å kle på hunder, bortsett fra de som er nødvendige. Om man kaller det dekken, genser, jakke eller hva har ikke så stor betydning, klærne må ha en nytte.
Amanda er en boerboel, og de har ikke så mye pels, men Amanda tåler kulden forbausende bra. I fjor var vi ute å lekte i -25 grader, bare korte stunder, men Amanda koste seg, jeg passet på at hun var i bevegelse hele tiden. og da var det jeg som ville inn igjen.
Det man må være mest obs på ved kulde hos hunder er testikler, patter, ører og hale, og det er heller ikke bra å puste inn så kald luft, men litt tidlig med slik enda.

Jeg så flotte adidog gensere til hunder en gang, og ble så glad når jeg så str xxl.. Bommet litt der, str xxl var vel noe tilnærmet liten hund, så det heldigvis før jeg bestilte.
Adidog er vel hundens  adidas.
Men tidligere i høst kom jeg over en på etsy, som hadde adidog genser/jakke til store hunder.
Klær til store hunder som boerboel og lignende er ikke så enkelt å finne, så jeg ble forbauset når jeg målte Amanda og så målene som var oppgitt, den skulle passe.
Adidog er ikke så billig, men den jeg kjøpte koster ca 100 kr.

adidog til stor hund

 

Her tror jeg Amanda mener hun har posert lenge nok, og vil ha godbiten jeg lovde henne

adidog til boerboel

 

Vet ikke om det er genser eller jakke, har knapper under, og var veldig enkel å få på.
Til Amanda er den litt romslig rundt, hun er bra slank for tiden, så det er litt å gå på, og så passer den veldig bra på lengden. Kan brukes som litt varmende når det er litt kulde, så da er det fornuftig og nyttig..

Jeg kjøpte den her 🙂

Teamwork

Med barn og barnebarn hjemme går helgen bra fort, så nå sitter jeg og Amanda hjemme helt utslitt!

Dette innlegget blir vel mest bilder, og litt tekst.

Eldste barnebarnet fikk handlevogn i helgen, og den kom som alt annet flatpakket, så da var det teamwork for å få satt den sammen, her trår alle til og hjelper med det de kan, å lukte på delene for å godkjenne de er en viktig del.

boerboel i teamwork

 

boerboel i teamwork

 

boerboel i teamwork

 

 

Det ble en riktig så fin handlevogn, og Amanda får smake på varene…

boerboel og barn

boerboel og barn

 

 

Minste barnebarn får ikke vært med på så mye enda, noe bestemoren er veldig glad for. Jeg har i grunn nok med å følge med på ett (største) barnebarn. Jeg kan bare ikke fatte at jeg var så avslappet når jeg hadde tre små selv, hvordan i all verden overlevde jeg det?
Ungene hadde nok sitt av knall og fall, som er helt naturlig og følger med, men nå kjenner jeg nesten behovet for innendørshjelm og klær med full polstring..

Minste bruker tiden på å sove, spise, følge med på hva som skjer, og så reprise 🙂
Amanda må jo selvsagt følge med alle steder, og her ser det nesten ut som hun ligger å passer på, men var nok bare for å være i nærheten om dynen ble ledig så hun fikk snappet den vekk, Amanda er en hund etter tepper og dyner.

boerboel og baby

 

 

Nå er vi jo så heldige å ha fått noen barnebarn som er i overkant søte og sjarmerende 😀

barnebarn

 

barn og boerboel

 

 

 

Nå er ikke min datter gravid lenger, men å dele maten sin med Amanda vil hun fremdeles ikke gjøre, uansett hvor pent Amanda spør

Boerboel som tigger

 
Da blir jo Amanda så skuffet og lei seg at hun legger seg ende ned, hun har resignert stakkar..

boerboel som ligger

 

Amanda er glad i mat, alt av mat og det som ikke nødvendigvis er mat også. Er vel noe slik som kan kalles et matvrak.. Pga av faren for «oversvømmelse» og barnebarn som blir eldre og synes det er morsomt å mate Amanda, så må Amanda nå sitte i stuen når det spises på kjøkkenet.
Det går usedvanlig «bra», men så kommer det som oftest en «premie» etterpå, og det har nok festet seg hos Amanda, rester er snadder.

boerboel og barn

 

Må jo bare si at jeg er imponert over barnebarn, her skal det deles. Alt fra vann til puffet ris, puffet ris kan fint deles, så spiser de hver sin halvdel, det er en god egenskap.

Må innrømme at det er noe enklere med Amanda og barn etterhvert som begge blir eldre. Største barnebarnet er snart 1 1/2 år, og Amanda snart 2 år, det merkes godt. Vi følger alltid med de, og de er aldri alene, men Amanda er tung og kan vel ikke påstå at hun er så grasiøs.. (selv om hun er liten og nett til Boerboel å være)
Nå er det sikkert litt enklere for de som har boerboel og babyer/små barn selv, de blir litt mer vant til hverandre på en annen måte. Vi hadde jo babyer og små barn selv for x antall år siden, sammen med valp/hund og det var (merkelig nok) aldri noe problem…