En litt dårlig dag

Hadde tenkt å skrive en del positivt på et innlegg i går, men det gikk ikke så bra.
Dagen startet greit, jeg tok med Skye når jeg skulle gå til jobb, og leverte henne til Tore (han har jobbet litt noen dager) som hadde reist litt tidligere.
Jen er ingen morgenfugl, og regner det så er hun ikke ute om hun ikke må. Men jeg og Skye plasket i vei til Bismo, hun med regndekken.. Hun har ikke hatt på seg klær så mange ganger i høst, men å bli klissvåt og ligge mange timer i bil er ikke aktuelt, så da var det på med regndekken. Hun hadde på en genser tidligere i uken, men det var -7 grader og da skulle hun også i bil noen timer etter turen.

Jeg sjekket kamera hjemme noen ganger i løpet av dagen, men så ikke snurten av Jen. Vanligvis pleier hun å flytte litt på seg i løpet av dagen, sengen vår.. hundesengen.. sofaen.. den andre hundesengen osv. Nå var hun tydeligvis innerst inne i en av hundesengene, men det er ikke helt uvanlig. Og jeg ser ikke innom hver time, så mye kan skje utenom når jeg sjekker.

Når vi kom hjem så høljet det ned, og jeg sa at jeg gadd ikke gå tur når det var slik, ville heller se det an til senere på ettermiddagen. Så da fikk hundene mat. Jen var ikke så sulten, men spiste etter et par minutter. Etterpå drakk hun litt, så la hun seg i hundesengen sin på soverommet. Hun pleier ikke legge seg alene på soverommet den tiden av dagen om vi er hjemme. Jeg sjekket henne et par tre ganger, men hun lå rolig. Tore gikk å la seg på sengen litt, og tenkte at da kom hun til å komme opp i sengen. Men hun lå i sin egen seng. Etter litt så ropte Tore til meg, Jen kastet opp. Det var maten hun spiste tidligere på ettermiddagen. Da var det å ordne litt.. Tore sto opp igjen etter en stund, men Jen ble igjen på soverommet. Jeg hadde trodd hun kom til å komme fram igjen etter hun hadde kastet opp, men hun la seg i sengen vår. Jeg gikk til henne etter en stund, og var tydelig at hun ikke var i form.
Jen får så spesielt «drag» over ansiktet og øynene når hun er dårlig på den måten, og hun kryper sammen i kroppen sin.
Skjelvingene og «dirringen» i kroppen hennes begynte igjen, og vi blir så rådvill når hun er i slike perioder. Det er fint lite som hjelper, og det må bare gå over av seg selv. Etter en stund så begynte hun å «smatte», så jeg fikk en mistanke om at det kom til å skje litt mer, og fikk lagt et teppe under henne med det samme hun kastet opp igjen. Det var maten fra morgenen, og dagen før..
Resten av kvelden lå hun i hundesengen sin i stuen, da lå hun heldigvis ikke helt innerst i sengen sin, men slik at hun fulgte med. Vi ble sittende oppe lenge, og når vi skulle legge oss i tolvtiden så var Jen mye bedre.
I morges var alt stort sett som vanlig. Skulle tro man ble vant til dette etterhvert, men jeg blir ikke det.

De fikk hver sin nye seng nå i høst, av en eller annen grunn har Skye blitt veldig glad i disse sengene også 😁 Jen har ligget i sin hele dagen, og nå i kveld livnet hun bra til etter en tur i snøværet med Tore 🥰