Hjemme alene

Vi prøvde å la Skye være alene hjemme for første gang i helgen. jeg var rimelig spent. Heldigvis har vi kamera, og selv om det ikke viser hele huset, så hører man alt. Jeg syntes det gikk veldig bra. Ga henne en kong med noe «kliss» og et par kjeks inni. Greit at hun er litt opptatt med det samme man går ut og like etterpå. Og så var det å vente til hun hadde spist opp, og se hva som skjedde da.
Hun merket at hun var alene med det samme. Hun survet et par ganger like etter jeg gikk, men da sa hun ikke mer, og hun som «snakker» så mye ellers 😄
Så da det var gått 7 minutter gikk jeg bare inn igjen. Greit å gå inn mens det er rolig, og før det eventuelt blir noe bråk. Vi får bare fortsette litt og litt framover.

Jeg er nok sikkert litt i overkant forsiktig med hjemme alene treningen, men heller det enn at hunden får problemer.
Vi har hatt en hund med separasjonsangst (over 30 år siden), og akkurat det er så ille at jeg vil unngå det for alt man kan. Vi har hatt hund både før og etter, men den hunden taklet aldri å være hjemme alene, ikke engang i 3 min. Vi prøvde både inne og ute (stor hundegård) Noen ganger nytter det ikke nesten uansett hva man gjør. Så her er det små steg til man ser at det går bra, selv om det kanskje hadde gått bra uansett.
De gangene vi har tatt over voksne hunder har vi trent på godt som samme måte. Kanskje ikke brukt like lang tid på det, men det er en overgang for hunden å skifte alt, og begynne på nytt. Så heller bruke litt tid og alt går bra, enn å pushe på.
Jen kan være hjemme både ni og ti timer, men det er for lenge. Er slik som har skjedd bare en sjelden gang. Før var det en vanlig arbeidsdag pluss litt reisetid. Nå er det bare en liten stund nå og da, men greit at hun fremdeles synes det er helt greit å være alene. Min erfaring er at det er enklest fra tidlig morgen, etter frokost og lufting. Da vil hunden fremdeles være trøtt.
Vi hadde jo plan a og plan b klare før Jen kom her, om hjemme alene treningen. Ingen av de gikk noe særlig bra 🙄 Så da var det å hoste opp en plan c, som gikk veldig bra.
Nå har vi ikke hatt noen plan egentlig, bare ta det som det kommer. Og siden det heller ikke har vært noen nødvendighet, har det bare blitt utsatt. Veldig godt å ikke måtte «stresse» med det, men samtidig må man jo bare gjennom det.

Vannproblemer

Vi, eller jeg vil egentlig si Skye, har hatt litt vannproblemer. Hun vil nok mene at det er vi som er problemet..
Har skrevet om det før, om hvordan hun søler og herjer med vann og vannkopp, inne.
Med ujevne mellomrom har jeg prøvd igjen, og igjen. Tatt i bruk en annen kopp til vann, satt koppen på et nytt sted, satt matte under den, osv. Det kan gå bra en time eller fem, så er det på igjen.
At ørene blir klissvåte, og at det renner vann utover hele gulvet etterpå, det er noe vi må leve med. Vil si, jeg har prøvd den smale koppen som er beregnet for langørete hunder, den er utrolig smart, og fungerer som den er ment til. Men så kommer Skye med labbene sine, eller munnen 🙄 Hun plasker i koppen med labbene, drar med seg koppen gjennom halve huset mens vannet skvalper over. For så å snu den, og løpe med den. Det samme gjelder virkelig tunge vannskåler, hun får ikke løpt med de, men klarer å få sølt, og snudd de opp ned. En mulighet er jo å feste skålen til veggen, men hun får fremdeles labbene oppi..
På en måte er det ikke så stort problem, men det er masete å prøve å vanne hundene «hele dagen». Noen ganger vil de ikke ha, andre ganger er de veldig tørste.
Skye får fremdeles vann opp i maten sin, vi bløter det ikke opp, men fyller bare på litt vann når hun får maten. Og så er det å finne fram vannkoppen nå og da for å sjekke om de er tørste. Jen har forresten lært seg en måte å vise at hun er tørst på, heldigvis. men likevel er det slitsomt å alltid måtte passe på at de drikker det de skal.
For noen dager siden så nevnte Tore en mulighet, og jeg gikk ned i kjelleren og hentet et stativ. Hadde glemt bort hele stativet, har stått der i en del år.
Hittil har det merkelig nok gått veldig bra. Skye har ikke engang prøvd å søle med vannet eller koppen oppi stativet. Så nå håper jeg det kan stå slik en stund, så får vi prøve uten stativet igjen senere.


6 kommentarer om “Hjemme alene

  1. Bank i bordet, jeg har aldri hatt problemer med hund med separasjonsangst på noen som helst måte. Kan ikke engang forestille meg hvor fortvilende det må være.
    Hmmm…mener jeg har sett stativet før…var det til Chakira eller Amanda?

    Liker

    1. Det er så forferdelig at det knapt kan beskrives. Vi prøvde alt, men ingenting nyttet. Det gikk jo på et vis, men jeg gjør alt jeg kan for å unngå det igjen.
      En del mener det kan være genetisk, og da er det enda større grunn til å forebygge.
      Jeg tror det var til Amanda, det er litt stort, men forhåpentligvis er det bare en periode vi trenger det. Skye må da ta til vett etter en stund 😄

      Liker

      1. Når det gjelder Skye og vannet hennes, så skal det av og til bare til å få brutt adferden for en periode, før de slutter med sånne ting. Nairo hadde en periode hvor han absolutt skulle grave ned maten sin (dytte håndkleet som ligger under mat- og vannskåla opp i maten). Da fjernet vi hele håndkleet i flere uker, og vips så var det ikke et problem lenger. Det vil si, det kan komme tilbake, men vi gjør det samme igjen, og da går det over. Så det kan være det som skal til med Skye også, at hun må glemme at hun synes det er moro 🙂

        Liker

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..