Etter nyttår ble det store forandringer hjemme her, merkbare for oss alle 🙂
1. januar våknet jeg med en pensjonist i senga 😍 Det var ikke akkurat så uventet, og heller ikke noen merkbar forskjell 🤔
Tore dro bort noen dager, så da var jeg og Jen alene. Det pleier gå greit, og det gjorde det nå også. (om jeg glemmer den forbanna snøen som kom)
Tore kom hjem igjen, og da var det å starte med nye morgenrutiner. Før har det har vært slik at Jen står opp med meg om morgenen, jeg ordner med mat, og lufting, før vi drar på jobb. Nå skulle vi snu dette. Jen sto opp med meg, men siden det ikke ble hverken mat eller ut, så gikk hun å la seg igjen på soverommet etter litt, hver morgen. Når jeg dro så lå hun fortsatt. Jeg synes jo nesten at det er litt leit å ikke kunne finne mat og ordne med henne 😄 Jeg kunne jo bare ha fortsatt med det, men den tiden det tar kan jeg bruke på andre ting fant jeg ut. Ligge lenger, puslespill, dra på jobb tidligere, strikke, surfe, osv.
Det er noen år aldersforskjell mellom meg og Tore, men det er ikke noe vi har merket så mye til. Jeg har egentlig ikke tenkt over det noe særlig heller, før et par år siden. Da gikk det opp for meg at det plutselig kunne bli veldig merkbart dette med aldersforskjellen. Han kunne gå av som pensjonist i løpet av et par år, det kunne ikke jeg. Men slik var det bare, og slik ble det.
Jeg tror det skal bli veldig greit, første tiden (når man ser bort fra en skikkelig forkjølelse) har gått veldig bra. Ferdig middag stort sett hver dag 😃
Vi har ikke hatt det slik at «den og den gjør det og det», mer hva som har passet best. Slik blir det fortsatt, vi tar det som det kommer, og hva som passer best for oss begge der og da.
Det er nok rart for dere begge to, rutiner snus på hodet og han synes nok det er snodig å ha all verdens tid til å gjøre akkurat det han vil/må/gidder/orker. Samtidig så fortjener han så inderlig å være pensjonist!
LikerLiker
Ja, og det er veldig gode forandringer 😀
LikerLiker