Dårlig kombinasjon

Det ser ikke ut som puslespill og strikking går gå godt sammen. Har blitt lite strikking siste tiden. Jeg som hadde som mål å få strikket «ferdig» ermene, slik at jeg fikk alt inn på en rundpinne til etter jul. Det blir jo etter jul.. men litt lenger enn jeg trodde. Og jeg som har så lyst til å få genseren ferdig. Får prøve å kombinere det litt bedre, pusle litt mindre.

Skulle klippe klør i helgen, men siden Jen var dårlig igjen, så ble det utsatt. Fredag var hun så lett og fin å ha med på tur, og natt til lørdag merket jeg at hun begynte å bli dårlig igjen. Lørdagsmorgen og utover dagen var formen heller elendig. Jeg var med henne inne til utpå formiddagen, da måtte jeg ut å brøyte noe av den 🤬 snøen som var kommet. Tittet inn til Jen en og annen gang, og sjekket på kamera hvordan det gikk. Når jeg var ferdig og gikk inn igjen, så lå Jen i sengen sin. Jeg snakket med henne, men hun lå rolig på soverommet når jeg gikk på kjøkkenet. Da så jeg at frokosten hennes var borte 😃 Det tyder nesten alltid på at hun er mye bedre, slik var det nå også.
Hun spiser ikke når hun er dårlig, og prøver jeg å gi henne noe så viker hun unna. Om det er at hun er kvalm, så forstår jeg henne godt. Men jeg lar maten hennes stå, da har hun mulighet til å spise når hun blir bedre. Kveldsmaten spiste hun som vanlig, og formen har vært helt normal igjen etterpå.
Tok et bilde av henne lørdagsmorgen før jeg løftet henne opp i sofaen til meg

Jeg løftet henne opp i sofaen, da sto hun rolig der litt, og så la hun seg inntil. Ser ut som hun liker at man stryker forsiktig på henne, pluss kontakt. Men noen ganger vil hun ikke ha noe berøring i det hele tatt. Bare være helt rolig. Heldigvis er hun lett å «lese».
På bildet her så ser man på hele hunden at hun er dårlig, men noen ganger er det bare noe med ansiktet/blikket, som gjør at man ser at noe er på gang. Hadde vi bare visst hva. Er det bare at hun er kvalm, har hun vondt, ubehag, eller hva? Jeg er ihvertfall veldig spent på blodprøven denne gangen. Håper vi får time neste uke.
Hun har heldigvis spist bra imellom disse «faukene», så hun er ikke så tynn lenger.

Fredagskveld før hun sovnet så var hun i veldig bra form 😁

Det ser ut som hun ligger rolig, men jeg fikk tatt bilde midt i en «hurra meg rundt» dans. Heldigvis la hun seg rolig like etterpå. Jen glemmer noen ganger at det ikke er lov å herje i sengen vår.

Jeg begynte å skrive om klør. Jen har «lange» klør, og jeg har gitt opp å få de korte. har klippet innpå nerven så mange ganger at jeg har mistet tellingen. Klørne har god klaring fra gulvet når hun står oppreist, og da får jeg være tilfreds med det. Lyden av klørne når hun går inne er uansett hvor korte de er. Har noe med hvordan føttene er, hvordan hun går, antar jeg. Amanda var slik også. Selv de gangene klørne hennes ble klippet veldig kort hos veterinær, så hørte man klikkelydene når hun gikk på gulvet. Så til de som mener man skal klippe så man ikke hører lyden av klør når hunden går på gulvet, glem det! Da hadde hundene her måtte amputert.
Heldigvis har ikke Jen tatt skrekken av alle de gangene jeg har klippet for mye, og fått til blodsøl her. Hun er så ivrig at det er litt for mye. Her fra i morges

Jeg brukte hodelykt når jeg klippet tidligere, nå har jeg funnet ut at om jeg klipper klørne før jeg har på meg kontaktlinsene, så ser jeg helt perfekt 👀