Hundeholdet som ikke ble som forventet

Når man kjøper seg en valp, så har man ofte forventninger og tanker om hvordan hundeholdet skal bli. Man håper selvsagt at alt skal gå «på skinner», og ser ofte for seg en koselig «problemfri» valpetid..
Dessverre blir det ikke slik hele tiden, og jeg kjenner jeg blir litt frustrert og oppgitt over en del spørsmål som jeg ser på nett, og svar..
Ett «spørsmål» som ofte går igjen er fra de nybakte valpe-eierne som fortviler over at valpen ikke er husren. De har gjort som man skal, men hva i all verden er feil med valpen, 12 uker og tisser fremdeles inne! Første gangene jeg leste slike spørsmål så var jeg sikker på at vedkommende hadde skrevet feil, at det skulle være måneder, men nei, det var uker.
Jeg har lest noen svar som er helt på villspor, bl.a at alle normale valper er husrene innen fire måneder. NEI! Det er slett ikke alle normale helt friske valper (uavhengig av størrelse) som er husrene når de er fire mnd. Valper er forskjellige, og noen trenger litt tid. Om valpen er 4 eller 6 mnd når den blir husren har lite å si i det «hele».

«Valpen min tisser inne på trass» er et utsagn jeg har sett, ikke bare en gang 😦 Dette bl.a fordi man er ute med valpen, lenge. Og så går man inn, og to sekunder etterpå så tisser valpen på gulvet. Helt normalt! Ute skjer det så mye, mye spennende lukter, noen valper er ikke trygge nok til å tisse alle steder, noen står å maser.. Så kommer valpen inn der det er trygt og/eller kjedelig, og så tisser den på gulvet. Og da begynner folk å lure på hvordan man skal straffe hunden så den slutter med det der. Der er det heldigvis stort sett positive bra svar, om at man ALDRI straffer en hund som tisser inne!

Jeg forstår at man kan bli litt oppgitt og lei av å tørke opp tiss, og vaske. Men når man skaffer seg en valp så er det slik som følger med, som en del annet..

Det er ikke alle valper/hunder som sier fra på en tydelig måte at de må ut. Man lærer etterhvert de små tegnene på at hundene må ut. Noen hunder har tydelige tegn, og det er jo veldig greit. Men man kan også lufte hunden jevnt, slik at den ikke trenger å vente til den MÅ ut.

Vi har hatt hunder som har blitt «sent» husrene, men siden vi visste at det uansett kom til å ordne seg, så var det ikke noe å bry seg med. Jen ble ikke skikkelig husren før hun var mellom 6-7 mnd. Hun gikk ikke stadig å tisset inne, men det kunne komme en dam eller to i løpet av uken.
Amanda var vel ca 5 mnd, men hun hadde noen UVI som valp. Vi har også hatt valper som har blitt husrene før de var 3 mnd.

Man kan heller ikke forvente at «hjemme alene» opplegget går helt problemfritt. En del går i den fellen, og har ikke noen plan B, eller C.
Noen valper kan begynne å trene litt hjemme alene med nesten fra første dag (ikke at man drar fra den, men at man kan gå inn i et annet rom, uten at valpen får panikk), noen valper fotfølger eierne lenge. Man kan ikke forlate rommet valpen er i uten at den hyler. Begge deler er like normalt, og som man må ta med i betraktning når man skal skaffe seg valp.
Noen valper kan være hjemme en arbeidsdag «tidlig», og er trygge på det. Andre trenger god tid, men det er ikke slik at de blir mindre trygge. Ihvertfall ikke om de får den tiden de trenger.
Noen ganger går man for fort fram, og må begynne fra start igjen. Noen ganger får man ikke hunden til å være trygg nok til å være alene hjemme, og det å ha en hund med separasjonsangst er ikke enkelt. Kan lese en del om det her (manimal).

Skaffer man seg en voksen hund, så må man også ofte bruke litt tid. Det er ikke automatikk i at en voksen hund som har vært alene en hel arbeisdag i sitt gamle hjem, klarer det fra første dag i nytt hjem.
Noen hunder tar det på strak arm, noen trenger litt tid på å bli helt trygg, og noen trenger at man begynner helt på nytt (som med valp).

Vi har hatt hund med separasjonsangst, og jeg kan skrive under på at det er forferdelig, både for hund og eiere. Det er veldig lenge siden, men det sitter godt!
Det å ikke bruke god nok tid på at valpen/hunden kan være alene hjemme er ikke verdt det.

Noen valper ødelegger litt når de skal lære å være alene, andre raserer nærmest huset.. Stort sett kan man takke seg selv litt 🙂
Vi har valgt å rydde unna når vi har hatt valp/unghund som skal være alene, men likevel er det fort gjort å glemme litt.. Da Jen skulle lære seg å være alene, så tenkte jeg at bokhyllen som sto i gangen ikke utgjorde noen risiko. Hun hadde aldri rørt det som sto i den, før.. Men en dag

Dette var bare litt, og ærlig talt så kan man ikke bli sint på valpen, hvordan kan den vite at det er forbudt område?
En annen gang fikk hun på merkelig vis tak i noe som kunne vært farlig, utrolig hvordan små valper klarer å få tak i ting man tror er lagt fra seg på en trygg plass. For å ikke glemme, hvor raske de er 😉

Mange er også veldig opptatt av å si nei til valpen, uten at det hjelper så mye. Man kan like gjerne si potet, eller elefant. Valpen vet ikke hva nei betyr, det er ikke slik at valpene kommer ferdig programmert til å vite hva ordene man sier betyr. Det er noe man må lære. Og selv om nei ordet ofte har en «negativ» mening, med tanke på at man bruker det når valpen gjør noe den ikke skal, så er det ikke noe problem med å lære det på en positiv måte 🙂

Å skaffe seg en valp/hund er ikke noe man gjør på impuls, det er noe som bør tenkes grundig gjennom. Og før man går til det skritt å henter valpen eller hunden hjem, så bør man ha grunnleggende kunnskap om det å ha valp/hund.