Nattcaching

Hva gjør man siste helgen i oktober? Jo man bruker kveldene til å rote omkring i skogen i mørket..
Vi har (akkurat nå) 1 nattcache/reflekscache i Skjåk (GC61T63), det er en cache der man går etter små reflekser i mørket for å finne cachen ved siste refleks.

Jeg gikk løypen da den ble publisert, for over ett år siden. Nå skulle datteren i huset ut å finne den, og jeg sa at om jeg ble med så kunne hun ikke forvente å få så mye hjelp.. men det ble sikkert morsomt..
Fredagskveld dro vi ut, og det ble tydelig nokså fort at jeg ikke husket så mye av sist jeg gikk der.. men det var morsomt. Tiden går veldig fort når man går en slik tur, og så plutselig var vi ved en jeg husket vi «strevde» litt med i fjor også, så vi «ringte en venn» 😛
Det skal sies at det ikke hjalp så mye..
Vi gikk opp og ned.. fram og tilbake.. hit og dit.. en hel halvtime, men ingen refleks dukket opp.  Så ble ene hodelykten strømtom! Da fant vi ut at vi bare skulle ta en sjanse og gikk opp et sted, der dukket en refleks opp nokså fort, så sannsynligvis gikk vi glipp av en refleks i mellom de to vi fant.
Vi gikk mot refleksen vi så med nytt mot, men oppdaget at den andre hodelykten begynte å lyse lite.. Vi klarte ikke å se flere reflekser, så bestemte oss for å gå til bilen igjen og ta en ny tur kvelden etter, med oppladet lykt, og nye batterier.
Vi kom ned på «feil» vei, etter å ha gått langt og lenge.. måtte jeg bare spørre LB om vi gikk riktig retning, og det gjorde vi, men var egentlig på «feil» vei.. Heldigvis kom vi etterhvert til et veiskille, og kunne velge riktig vei, jammen fant vi bilen også.
Dagen etter var ene hodelykten oppladet og den andre hadde fått helt nye batteri, og vi dro ivei.

 
Denne gangen kjørte vi dit vi kom ned på veien kvelden før, og gikk etter sporene våre for å finne refleksen vi sto fast på første gangen kvelden før, med håp om å se refleksen denne gangen. Vi så ikke noe refleks denne gangen heller, så vi gikk nokså raskt til den vi avsluttet ved kvelden før. Nå var det ikke problem med å se de neste refleksene og vi hadde  en morsom avslutning også.

Siden jeg tross alt hadde gått løypen en gang før.. så husket jeg faktisk hvor cachen lå, trodde jeg. Jeg gikk rett bort til der jeg mente den var, men der var det ingen cache. Det viste seg at cachen hadde krøpet ut av der den skulle være og prøvd å komme seg litt bedre frem i lyset, så den ble lagt tilbake der den skulle være (etter avtale med CO)

Jeg har jo skrevet før og vet også veldig godt at en god hodelykt som er helt oppladet, eller nye batteri er veldig viktig for å få en bra opplevelse med slike cacher, men nå fikk vi to kvelder isteden for en, det kan jo ikke være så galt 😀

Anbefaler virkelig «slike» cacher, det er noe eget med å rote omkring i skogen når det er mørkt, på leting etter små reflekser.