Man åpner postkassen og ser et kort..
Når jeg åpnet postkassen i forgårs så steg pulsen min betraktelig, og jeg tenkte «ikke meg, ikke meg». Men det var mitt navn som nesten lyste mot meg. Hvilket kort det var? Fra tannklinikken her.. Den årlige kontrollen, merkelig hvor fort tiden går, synes at jeg nettopp var der.
Timen passet egentlig nesten veldig godt også, så jeg har ikke noen grunn til å utsette den.
Jeg krisemaksimerer alltid i slike tilfeller som her, og har vondt i nesten alle tennene, og det er selvsagt ikke vanlige hull det er snakk om heller.. Nå tenkte jeg «det får da være måte på, ta deg sammen». Dette gjentar seg hvert år, og jeg er like glad hver gang jeg er ferdig der (ja stort sett), så hvorfor skal jeg da gå å grue meg så lenge før, for noe som går bra? Det hjalp mye, og jeg følte meg plutselig mye bedre. Og da tenkte jeg (dessverre) videre, at siden jeg nå følte meg litt roligere med tanke på tannlegebesøket, så kom det helt sikkert til å vise seg at denne gangen gikk det ikke bra likevel.. hahaha. Da var jeg ikke så rolig lenger.. og alt er tilbake til det gamle. Jaja, de er veldig greie og koselige der, og hvor mye kan gå galt fra ett år til et annet? Vel, det får jeg svar på om en uke.
Vi har fremdeles flott høstvær her, håper det fortsetter en lang stund. Har litt småtteri å gjøre til helgen, men håper på en fjelltur også, bør benytte anledningen før kulden/snøen kommer.
Lykke til! Jeg har gruet meg siden før sommeren, og den første timen av 5 er ikke før rett over nyttår. Lang tid å grue seg på 😦
LikerLiker
Takk 🙂 ja huff, jeg tenkte faktisk på deg 😦
Jeg vet jo at jeg har time en gang før jul.. men likevel kommer det nesten som en overraskelse når kortet kommer.
LikerLiker