Hånd i pote

Et innlegg om labber, rettere sagt poter, hundepoter 🙂

Amanda fikk jo et rart «innfall» i fjor en gang, hun ble veldig redd for potene sine, ikke slik «nei vil ikke klippe klør» redd, men nærmest hysterisk. Har skrevet om det i ett eller flere andre innlegg her tidligere på bloggen.

Når vi så reaksjonen hennes, og ikke visste hvorfor det hadde blitt slik, så fant vi ut at da måtte vi bare gi det tid. Jeg trodde nok ikke at hun skulle bli så bra som hun har blitt. Det gikk ikke så mye framover egentlig, til å begynne med. Men så gikk det bittelitt bedre, og så litt til, og nå i dag kan vi behandle potene nesten som «normalt». Jeg kan til og med bite på de, men det er vel noe jeg ikke har tenkt å skrive så mye om…
Vi har berørt, klappet, og tatt på de helt «tilfeldig» når vi har klappet og kost til vanlig, bare så vidt lette berøringer til å begynne med, til litt mer etterhvert. Det hjelper på at Amanda er glad i massasje, og liker å bli kost med.
Har vært bra i lang tid nå, såpass at jeg egentlig ikke tenker så mye over det lenger.
Vi har ikke brukt noen godbiter eller annen belønning enn den kosen hun har fått ved berøring, mest fordi vi ikke ville gjøre noen stor sak ut av det.

Jeg og Amanda ligger ofte å snakker sammen om morgenen når vi har våknet, slik også i morges. Og var da jeg kom på å ta bilde av potene våre…

Bildet, og videoen nedenfor her er tatt med mobilen, og uten noe planlegging eller noe, så kvaliteten er jo elendig. Var inne på tanken om å ta om igjen videoen, men da hadde det ikke blitt den videoen, så derfor legger jeg ut den jeg tok i morges.
Jeg hadde tenkt å ha «video med sengekos fra sengekanten» som bloggoverskrift… men kom på bedre tanker, og tagget den tittelen isteden 😆
Jeg måtte bare ha den med på et vis, og den er jo helt sann 😉

Nå i kveld kom jeg hjem litt tidlig, men siden jeg og Amanda skulle være alene, så var det bare å ordne seg til, og opp i skogen en tur. Vi gikk en liten tur, og brukte 45 minutter. Etterpå var det å lage middag, Amanda hadde selvsagt spist tidligere, hunden må da få mat i tide!
Så var det litt uro, og så plutselig var hun borte, hun har gått å lagt seg på soverommet. Så ser ut som denne drektigheten hennes har begynt å gå over (håpe håpe)

Har egentlig mye å skrive om, må bare få somlet meg til det. Det er jo viktig å få med framskritt og positive ting også. Dette med potene har gått seg til på så naturlig og fin måte, at det ble en selvfølge, og tenkte ikke så mye mer over det.

Tror forresten jeg skal gå på soverommet å sjekke litt…