Adferdskonsulenter og hund

Kom over en veldig interessant artikkel på Facebook i morges, som virkelig er verdt å lese

Artikkelen finner du her (trykk på linken)

Nå er jeg uenig i noe av det som står der, men veldig enig i andre ting. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er noen fan av Cesar Millan, men mye av det som står i denne artikkelen har mye for seg.

Jatakk begge deler 🙂
Har tro på at det fint går an å kombinere flere forskjellige trening/dressur metoder på hund.

Å filleriste en hund som gjør noe galt, eller ikke oppfører seg som den skal har jeg ingen tro på, heller ikke å denge løs på den.
Og at det fremdeles finnes folk som er glupe nok til å dytte hundens nese i sin egen urin / avføring for å få den til å slutte å gjøre fra seg inne har jeg vanskelig for å tro, men de finnes dessverre.
Det finnes også de som kjefter hunden full når den kommer tilbake, etter å ha tatt en liten tur på egenhånd, smart…
Nå sto det ikke noe om disse eksemplene i artikkelen, men det er ting jeg vet foregår, og som ikke har noe med irettesettelse, hundeopplæring / dressur å gjøre.

Jeg er ingen ekspert på hund, og kommer nok aldri til å bli det heller. Det finnes så mange forskjellige hunderaser, og forskjellige individer i hver rase igjen, så at en treningsmetode skal passe alle tror jeg ikke noe på.
Selvsagt finnes de hundene som blir den fullkomne hund med bare positiv læringsmetoder, det tviler jeg ikke på. Men jeg tviler heller ikke på at bare positiv læringsmetode kan «ødelegge» en annen hund.
Det finnes alltid en mellomting, les, se og hør hva som blir sagt og skrevet rundt omkring, og plukk opp det du synes er best for deg og din hund.

19 kommentarer om “Adferdskonsulenter og hund

  1. Jeg må si at jeg reagerer kraftig på artikkelen du linker til, da artikkelforfatteren høylydt kritiserer adferdskonsulentene for å rakke ned på sine konkurrenter, mens forfatteren gjør jo nettopp dette selv, forfatteren kritiserer jo adferdskonsulentene. Og jeg har generelt ikke mye til overs for folk som kritiserer konkurrentene sine, uansett om det gjelder hundeoppdragelse eller hva som helst annet.
    Jeg er mye mer enig med deg. Jeg har begynt å få litt taket på dette med positiv forsterkning, men må si at i enkelte situasjoner er det mer hensiktsmessig å gi en korrigering. Ta for eksempel en valps behov for å smake på alt mellom himmel og jord: jeg sørger selvsagt for å ha tillatte tyggeting tilgjengelig for valpen til enhver tid, og prøver på den måten å sørge for at jeg ikke gir valpen mulighet til å tygge på ledninger, bordbein eller andre lignende ting. Men skulle valpen tygge på noe forbudt, er jeg absolutt den første til å si et strengt «Nei!», for så å vise valpen hva han/hun kan tygge på. Og det er jo nettopp det du sier, en kombinasjon.
    Og jeg mener også at det siste avsnittet ditt er alfa og omega: finn ut hva som passer for DIN hund! Et eksempel til: jeg ville lære min forrige hund apport, og spurte ei som hadde konkurrert i lydighet. Hun forklarte meg innlæring av «tvangsapportering», som hadde fungert strålende på hennes hund (en annen rase enn min). Jeg hadde ingen problemer med å få Arkas til å apportere, men jeg fikk en hund som hatet apportbukken av hele sitt hjerte. Ergo: det som fungerer for én hund, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.
    Jeg vil også legge til problemstillingen ved at enkelte hundeeiere ikke er i stand til å forstå hva adferdskonsulenten, hundetreneren eller hva de nå heter, sier til de. Jeg har sett mange eksempler, og har sikkert vært et eksempel selv ved fler anledninger, på at trener sier «gjør sånn og slik», og så blir det utført på en helt annen måte. Og da kan ikke treneren lastes for at det ikke kan vises til positive resultater på akkurat den hunden.
    Hmmm…utifra lengeden på kommentaren min, ble jeg tydeligvis engasjert av dette 😉 Ha en fin fredag, Heidi! 🙂

    Liker

    1. Jeg er i utgangspunktet enig i det du skriver, og du fikk det fram på en bra måte.
      Jeg ser at forfatteren av artikkelen også kritiserer andre, men på en litt annen måte synes jeg. Noen ganger må det til kritikk for å få fram en mening, ikke alt av kritikk som er galt.
      Det har jo blitt slik i mange miljøer at det er å ødelegge hunden om en hever stemmen et hakk. Positiv læring har veldig mye for seg, og jeg er helt for det, men jeg er også for korrigering / irettesettelser, men det nesten som å banne i kirken i mange tilfeller. Så jeg synes det er greit med en slik artikkel.

      Jeg begynte å ta for meg avsnitt for avsnitt i artikkelen, men det ble så mye at jeg fant ut at jeg fikk skrive bare litt om hva jeg synes, for å få fram mitt syn.

      Og for å ikke glemme, det finnes kjempeflinke folk som kan hva de driver på med, men det har blitt veldig mange «eksperter» som mener at en ting passer alle hunder uansett!

      Jeg har ikke problemer med å «tvinge» Amanda i en gitt situasjon, om jeg så må holde henne, dra henne, eller om så legge meg på henne. Men jeg ser an situasjonen, er det fordi hun ikke vil «noe» bare fordi hun har bestemt seg for å være sta, så «vinner» jeg.
      En ting jeg ikke «tvinger» gjennom som jeg vet flere reagerer på, er kloklippingen. Jeg ser og vet at det ikke er rett å trumfe gjennom det med henne, det blir i såfall for å ødelegge vårt forhold, og kanskje også hunden, det sier jeg fordi jeg kjenner henne.
      Og joda, jeg har klippet klør på hunder tidligere som ikke har villet klippe klør, så det er akkurat dette at det er forskjell på hunder som er så viktig.

      Og så var det de som aldri skulle hatt hund da… Det er ikke bare du som blir engasjert, hehe.

      Dette ble nok et litt rotete svar ser jeg, suprise 😉

      Liker

      1. Joda, man må av og til kritisere for å få frem hva man mener, men jeg synes høflighet er på sin plass. Nå har jeg på ingen måte lest alle disse artiklene som artikkelforfatter viser til, hvor adferdskonsulentene kritiserer «alle» andre, men det er en stor forskjell på kritikk og på konstruktiv kritikk, og der mener jeg at mange har noe å lære. Istedenfor å rakke ned på andre, så blir verden et mye bedre sted hvis man sier «Jeg synes at adferdskonsulentene kritiserer» istedenfor å si «Og de bygger sin egen narsissistiske virksomhet nærmest utelukkende på fordømmende kritikk av andre kjente fagfolk». Dette var kun ett eksempel 🙂
        Har bare lyst til å kommentere dette med Cesar Millan også. Jeg digger tankegangen til den mannen! Å lære seg å lese hva slags tilstand hunden er i mentalt, tror jeg kan være utrolig viktig i veldig mange situasjoner, spesielt når det gjelder en såkalt «problemhund». Men jeg misliker metodene han bruker for å løse problemene. Det finnes så mange andre måter å endre en hunds oppmerksomhet på, at man ikke burde trenge å bruke fysisk smerte.

        Liker

        1. Enig!
          Men jeg har lest veldig mye hva de som bruker positiv læring mener om den «andre» måten, og der er det veldig mye kritikk på navn, skoler, kurs osv. Nå finnes det helt sikkert den andre veien også.
          Men jeg er så veldig for den «mellomveien», at hunder er forskjellige, innenfor samme rase også. Det er ikke slik at den og den rasen er «slik», og at bare denne («min») måten er riktig å gjøre det på.
          Etter min mening må alle adferdskonsulenter bli kjent med hund og eier, og DA kan de finne en løsning som er det beste for hunden, og alle adferdskonsulenter eller hva de kaller seg, må være åpne for forskjellige løsninger, utifra hvordan hunden er.
          Ikke alltid det er slik som hundeeieren tror heller, ofte kan det være greit med en ukjent for å kunne se hva problemet er.
          Og om magefølelsen sier at dette er ikke riktig for min hund, ja da er det mest sannsynlig heller ikke riktig.

          Jeg likte CM først på, men har etterhvert lest, sett (video) og hørt så mye som jeg ikke liker, hva som er sant eller ikke sant vet jeg ikke, men jeg liker ikke mye av det jeg har sett.

          Og synes artikkelen avslutter flott, bortsett fra den delen med fersk hundeeier, det bør gjelde alle.

          «Når en fersk hundeeier skal søke kunnskap, bør de være logiske og kritiske når de skal velge hvem de skal høre på. Forlang å få se vedkommendes praktiske ferdigheter med egne øyne. Søk veiledning fra noen som faktisk viser deg hundetrening med ekte hunder av kjøtt og blod, og ikke bare kan argumentere og henvise til forskningsrapporter. Vær ærlig mot deg selv og hva du ønsker av hunden din. Det er DU som skal leve med den i 10-15 år. Vi lever nemlig ikke i en teoretisk verden.»

          Liker

            1. Men jeg liker lange svar 🙂
              Og jeg har heller ikke problem med at folk er uenige med meg, jeg har ofte så mange rare meninger at jeg ikke forventer at alle er enige med meg 😉

              Liker

  2. Huff, når jeg hadde hund må jeg innrømme at jeg ikke var helt korrekt når hunden min kom tilbake etter å ha tatt en svingom for seg selv, mest fordi jeg var livredd, og da klarte ikke jeg å kontrollere hvor lettet,sint og oppjaget jeg var! Men jeg tviler på at hunden min ble ødelagt av en episode 🙂

    Liker

  3. Ble heller skeptisk til denne artikkelen jeg. Den har et veldig snevert syn på ting, hvor CM og Nordenstam er fantastiske, varme og dyktige mennesker, mens alle som er uenige… er ikke. Denne holdningen er noe som har fulgt hundetrening i åresvis, og det virker nesten som om det er en fasit at de som står for metode SKAL rakke ned på andre. Denne artikkelen var intet untak. Når klikkertreningen kom for fullt, var det Nordenstam som skulle ned i gjørma, det stemmer det. Men man svarer da ikke med samme mynt, og tror det er noe bedre?

    jeg er også litt skeptisk til dette med at atferdskonsulenter skal dømmes nord og ned for mangel på resultater på egne hunder. Å være flink til å trene egen hund, gjør deg ikke til en god instruktør/pedagog. Ei heller motsatt. Flere «atferdskonsulenter» jeg vet om (satt i parantes da jeg ikke vet om de kaller seg selv akkurat det), bruker mye tid på andres hunder, og har i flere tilfeller tatt til seg hunder med veldig mye bagasje. Å trene disse bagasje-hundene til å bli velfungerende hunder i det miljøet de lever i, er i mine øyne en mye større bragd enn å trene en helt normal og velfungerende hund til å konkurrere i LP selv på høyt nivå. Resultatene disse aterdskonsulene jeg snakker om, har oppnådd med disse hundene med store atferdsproblemer, er dog ikke målbare Man får ingen tittel for å fungere i hverdagen, enda så «f*cked up» hunden var til å begynne med.

    Jeg har også gått AG kurs, ed instruktører som har konkyrrert i NM, VM ++, uten å ha lært så mye, nettopp fordi de var ikke flinke til å lære bort.

    Artikkelen går også imot mye nyere undersøkelser når det gjelder dette med at hunder er flokkdyr. ULVEN er et flokkdyr. Det vil ikke si at hunden er det, eller må behandles deretter. Omfattende av villhunder viser at disse faktisk foretrekker å leve alene, selv når muligheten for flokkdannelse er der.

    Dette var noen punktene som gjorde at jeg ikke ble veldig imponert av artikkelen. Samme greie klikkerfatatikerne serverte oss, bare «andre veien». Snevert.

    Når det er sagt er jeg inmari enig med eg i at det må finnes middelveier. Noen hunder OG eiere er mer komfortable med å bikke mer til en side, enn en annen. Det er individuelt og må tilpasses hver hund, og også hva man selv trives med som eier. Jeg personlig liker ikke positiv straff. Jeg føler meg ikke komfortabel med det, og bikkjetrolla ser jo rett gjennom meg, hvis jeg prøver. Jeg har prøvd å ta Frisbee i nakkeskinnet. Jeg har til og med prøvd å holde han nede på bakken, fordi han hadde gjort noe veldig galt (han fløy på gamlebikkja vår, for mange år siden). Jeg er bare så lite overbevisende, at om Frisbee hadde kunnet gapskratte av meg, hadde han nok gjort det da…

    Dette ble jo en uhorvelig lang kommentar, men jeg hadde visst mye å si da :p

    Liker

    1. Er jo flott at folk engasjerer seg, og flott med lange kommentarer 🙂

      Jeg synes fremdeles artikkelen er fin, selv om jeg ikke er enig i alt, men det er nok fordi jeg er av de som ikke tror en kan klare seg med bare positiv læring til alle hunder.
      Jeg har lest så mye av de som (nesten) har klikker som gud, og alt annet er feil at jeg egentlig synes artikkelen var bra skrevet. Og jeg synes at det noen ganger kan det være greit å svare med samme mynt.
      Hadde det vært omvendt så hadde jeg ment det samme 🙂 Altså, om det var ihuga klikkerfanatikere som skrev artikkel om CM og hans treningsmetode, eller Nordenstam.

      Selvsagt er det atferdskonsulenter som kan hva de driver på med, og mange er skikkelig flinke, men det har blitt veldig mange av de på få år… Nå er jo CM og de «andre» også atferdskonsulenter, uten at jeg så veldig mye til overs for hele deres treningsmåte heller.

      Skulle jeg hatt behov for å ha brukt en atferdskonsulent så hadde mine krav vært at hun / han hadde gode referanser, og kunne vise til bra resultat med andre hunder, det hadde ikke vært godt nok med et stempel på et papir. Og hadde ikke kjemien vært god hadde det heller ikke nyttet.

      Liker

  4. Jeg synes som regel at enhver artikkel mister sin seriøsitet, dersom de må rakke ned på noe annet/noen andre for å heve seg selv, eller sine synspunkter. Da har de liksom allerede tapt min «støtte». Det gjelder jo uansett hvilken sak de taler.

    Som du sier så HAR det blitt veldig mange såkalte «atferdskonsulenter» de siste årene. I tillegg til at det er en tøff tittel, som sikkert mange tar til seg, uten å sitte inne med det de fleste forventer av kunskap og erfaring, er det vel også et tegn på at behovet er der. Så kan man jo lure på om hunder i dag har så mye mer atferdsvansker enn for 15 år siden, eom det stilles høyere krav til hva en hund skal takle nå enn tidligere, eller om det i dag jobbes mer med problemhunder, også med tilfeller som for 15 år siden ville blitt «gitt opp»?

    Liker

    1. Jeg synes ikke det er nedrakking, uten at jeg slik uten videre kommer på et annet ord for hvordan den er skrevet.

      Jeg tror at hunder i dag har mye mer adferdsvansker en for 15-20 år siden, og at det er vi mennesker som har skylden i mange tilfeller.
      Jeg tror også at vi i dag jobber mer med hunder enn vi gjorde før, hunder som før ble avlivet blir i dag jobbet med for å få de til å bli som «folk».
      Hundene i dag har også en annen «status» en for 20 år siden, for å ikke snakke om 30 år siden, jeg er såpass «gammel» at jeg har sett utrolig til forandring på hundeholdet.
      Jeg mener det er for lett å ha hund nå i dag, uten at jeg vet hvordan det burde vært, ikke lett å kvalitetssikre hundeholdet.
      Det er bare å se på finn.no, ikke vet jeg hvor mange hunder som gis bort pga allergi, men det er ikke få. Og ofte er det hunder i «riktig» alder også. Det skulle vært påbudt med legeattest når en skal gi bort hund pga allergi!

      Liker

  5. Synes det var en bra artikkel 🙂 Og viktig å tenke igjennom hvem en bruker og som du sier; finne sin egen metode som fungerer på egen hund 🙂
    …men nå har jo jeg veldig lite peiling på hundetrening…haha 😉

    Liker

    1. Jeg kan ikke så mye jeg heller, men leser, hører og ser for å ta ut de punktene jeg tror på, og som passer meg og min hund der og da.
      Vi har hatt flere hunder, og kan trygt skrive under på at hunder er veldig forskjellige og trenger forskjellig oppdragelse.
      Vi har hatt hund vi knapt nok har hevet stemmen til, tror jeg hevet stemmen en gang, og det var i en mer «skummel» situasjon,så det er slettes ikke slik at jeg må bruke korrigering eller irettesettelse for å oppdra en hund.
      Men Amanda er jeg veldig nøye med når jeg bruker NEI! Ser jeg at det ikke har sjans til å gå inn i det hele tatt, ja da sier jeg det ikke, men hun er så lettlurt i mange situasjoner at det er bare å avlede henne. Hun må også holdes fysisk fast i noen tilfeller, for sin egen sikkerhet.
      Så lenge en holder seg unna ytterpunktene, så tror jeg det går bra 🙂

      Liker

Legg igjen et svar til Kjersti Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..