Litt av hvert

Vi var jo innom å hilset på både Vebjørn og Duke i helgen, både fredag og søndag, her går det unna i perioder.

Fredagen så lukket vi bare opp døren til bilen så Amanda fikk litt frisk luft også. Den som kom ruslende bortover en mur kant der var Duke, og nesten helt inntil bilen. Amanda satt helt rolig å så på han, og brydde seg overhode ikke om at han la seg ned få meter fra henne. Nå satt hun i bur, men likevel var det fantastisk godt gjort av henne. Duke ble lei etter en stund, og forsvant.

Søndag nå vi kom der så var det slik vær at vi var inne, og ingen Duke å se. Han kom ikke etterhvert heller. Langt om lenge var LB innom soverommet en tur, og der oppe i en kurv øverst i kleskapet, der lå Duke. Tror igrunn ikke han brydde seg så mye om at det var gjester hos han.

Og så har Duke fått seg ny seng, riktig så lekker, og er med flere leker også

Skal si han er heldig som har så flott en katteseng… 🙂

Jeg var hos tannlegen først i uken.
Nå har jeg tannlegeskrekk til de grader, jeg blir syk på forhånd. Det er helt forferdelig, og ser ikke ut til at det går over heller. Jeg har ikke en eneste gang vært borti noe ille med den tannlegen jeg har nå, og henne har jeg brukt i mange mange år. Men sitter i en del opplevelser fra «før i tiden».
Jeg vet at når jeg kommer inn til tannlegen så hjelper det litt på, bare å sette seg i stolen der. Skulle tro det var motsatt, men er noe med at de som jobber der er veldig koselige, og avfeier ikke min tannlegeskrekk for tull. Blir tatt hensyn til på alle måter, underveis i undersøkelser og under behandling også.
Jeg tør jo nesten ikke engang ringe tannlegekontoret, haha. Men får innkalling i posten hvert år, nå måtte jeg jo bytte den timen jeg hadde, da det var samtidig som den nevrologen jeg skrev om tidligere
Jeg troppet da opp hos tannlegen denne uken, og tenkte at dette ble ille, kom til å måtte dit igjen og igjen, for å ikke snakke om hvor kostbart det kom til å bli. Og jeg sa jo også at jeg hadde vondt «der, der og der, og ihvertfall der». Tannlegen fant ikke noe på bildene…og ikke når hun undersøkte tennene heller. Jeg er en del plaget med ising, og det gjør sitt til at jeg tror det er fullt av hull. Pluss at til nærmere timen jeg kommer til mer vondt får jeg….
Så ble bare å fjerne noe tannstein og slik (?) og ferdig 😀

Jeg sa forresten det etter jeg hadde satt meg at når jeg går ut fra der så sier jeg alltid at dette var jo ikke noe å være redd for. Sa det nå også, og vet jo at det ikke er farlig, men den skrekken kommer samme hva jeg tenker og gjør.
Jeg er ihvertfall glad jeg har den tannlegen jeg har.

Nå har jeg heldigvis ikke noe bilde av meg, hvit som et laken i tannlegestolen

Har hatt et par morgenturer med Amanda nå, i forgårs ble det bare en kort tur, hadde ikke tid til mer. I går hadde vi en lenger tur. Bortsett fra tullfakter med båndet og biting i båndet like etter vi dro, så var det en kjempefin tur. Hun går bare med sele nå når vi går oppi skogen, men går nesten «perfekt». Drar nesten ikke, og kommer når jeg sier det når hun er opptatt med å snuse på noe veldig spennende. Merker veldig stor fremgang i draing i båndet nå og for få uker siden. Men hun kan fremdeles få skikkelige tullfakter og gå helt bananas med båndet. Får jeg ikke henne til å slutte med det med en gang, så går jeg bare, med hund med bånd i munnen. Gidder ikke «krangle», og hun slutter forholdsvis fort når jeg bare går, da er det ikke noe morsomt.
Hender jeg avleder henne med å kaste godbiter foran henne, så hun blir opptatt med å lete etter de, det funker stort sett bare om man gjør det med det samme eller like før hun begynner å tulle.
Så om vi ikke møter noe eller noen så går turene veldig greit, det går da fremover, selv om det går smått.