I går satt jeg å så gjennom noen bilder, og oppdaget at det er 2 år siden Amanda kom her, nå i disse dager. Nå burde jeg jo selvsagt sagt at det har vært en fantastisk tid, den har gått så fort, skulle hatt den opp igjen osv.
Det gjør jeg ikke!
Jeg er så glad Amanda er to år, og synes hun har blitt en fantastisk fin hund. Amanda ett år siden og Amanda i dag er nesten to forskjellige hunder. Mye er likt, men veldig mye er forskjellig. Det er nesten så jeg kan si at jeg forstår de som omplasserer, selger eller gir bort hunden før den er voksen.
Nå tror jeg at boerboel er hakket «verre» enn mange andre raser, ikke pga størrelsen men pga en utrolig stahet som mange har. Det blir ikke alltid borte når hunden er voksen heller…
Men, jeg synes det er mye enklere å forholde seg til en sta voksen hund, enn en sta valp/unghund.
Jeg har aldri tenkt tanken om å gi opp, men det er fordi jeg vet hvordan valper og unghunder kan være. Jeg vet også at hunder ikke er voksne når de er ett år, er der mange får sitt første sjokk.
Noen er så «heldige» at de har en enkel og ukomplisert valp og unghund, til og med jeg vet at de finnes, men det er ikke noe man bør forvente når man kjøper seg hund. Veldig mange hunder er ikke voksne mentalt før de er to år, en del ikke før de nærmer seg tre år. Og det kan bli noen lange år om man ikke er forberedt på det.
Amanda kom her midt på vinteren, og etter det jeg husker var det kaldt hele resten av vinteren. Det var nok ikke det, men var mye kalde perioder (–> -30) Det var nok ikke beste tiden å ha en boerboel valp på, men det gikk likevel forbausende bra.
Jeg ser så absolutt fordelene med å få valp om våren/sommeren, men det var heller ikke så dumt å ha en litt gamlere valp når våren kom, og vi fikk vært mer aktive pga alderen osv.
Jeg var jo så heldig at jeg hadde en jobb jeg kunne bestemme arbeidstiden min nesten selv på, noe som gjorde alt veldig enkelt i forhold til hjemme alene og alt dette. Å slippe å stresse med alene hjemme trening osv var gull verdt for oss, men vi har nok gjort Amanda til en gedigen kosehund.
Ikke noe bestemt jeg vil med alt dette, og alt har jeg skrevet tidligere også, men når jeg så de bildene av Amanda som liten valp var det første jeg tenkte «det var to lange år» 😆
Og så stikk motsatt av hva mange andre synes om valpetiden.
Det er ikke bare Amanda som har vokst på disse to årene, bloggen har vokst sakte, jevnt og trutt, og med noen små hopp..
Siden jeg valgte å blogge om noe som kanskje ikke er så populært i «bloggverden» så kommer nok ikke bloggen til å bli slik stor «stor», men jeg er tilfreds så lenge jeg har et sted å skrive ned stort å smått.
Ikke «kan» jeg å skrive heller, ser jo at mange innlegg blir litt rotete og merkelig formulert, men det er jo slik jeg er, og skulle jeg skrevet den annerledes hadde den ikke blitt «meg». Selvsagt liker jeg at folk leser bloggen, er glad for alle tilbakemeldinger på kommentarer, meldinger og mail.
Jeg skrev at bloggen har vokst sakte og jevnt, jeg har jo hatt den siden 2011, det er lenge det.. Og jeg synes fremdeles det er like morsomt, og siden i høst (2013) så har bloggen blitt litt større, og stabilisert seg på et litt annet tall enn tidligere, noe som selvsagt er veldig morsomt, og det gjør det jo ikke mindre moro og spennende å fortsette å blogge.
Jeg kommer til å fortsette på noenlunde samme måte og innhold.
Jeg liker å lage mat, så det kommer til å fortsette komme innlegg om mat jeg liker veldig godt, har allerede flere innlegg i tankene, må bare huske på å ta bilder osv når jeg lager maten. Det blir ikke noen matblogg, men litt slik nå og da ettersom det passer.
Håndarbeid har jeg (hittil.. ) skrevet lite om, men det har vært desto mer populært det jeg har skrevet. Steg for steg og bilde for bilde hvordan man strikker ull-labber har vært en stor suksess.
Har et håndarbeids-prosjekt liggende.. det er nesten ferdig, og har ligget i en pose siden før jul.. Får se om jeg får det ferdig en dag, det passer perfekt til bloggen..
Noe jeg har skrevet litt om som det kommer til å bli mer av er geocaching. Hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg ikke blitt kjent med og møtt Kjersti, og hadde nok heller sannsynligvis aldri begynt med geocaching.
Og det kommer til å bli mye hund, veldig mye hund 😀
Januar 2012
Januar 2013
Januar 2014
Boerboelheidi 