Forrige uke (fredag) var vi å røntget Amanda. Trodde det skulle ta en stund å få svaret, men det kom i dag.
Det var leit å gå å vente på resultatet når jeg visste at hun hadde en diagnose… Men i mellomtiden har jeg lest, lest og undersøkt mye om HD, og funnet ut at det ikke trenger være så galt, uansett bokstav.
Jeg har merket på Amanda at det var ”noe”, så var godt når hun ble så gammel at vi kunne røntge henne. Siden hun er en så stor rase så må de være 18 mnd før de kan røntges. Selvsagt kan man røntge de før det, om det er noe galt eller man har mistanke om noe galt. Men jeg synes det var greit å vente til hun hadde fylt 18 mnd, og det var hun med god margin nå.
Jeg klarer jo ikke vente lenger enn jeg må på slike resultat, så Amanda var registrert i NOX-registeret hos NKK, og jeg hadde bestilt og betalt rekvisisjonene før vi var hos veterinæren. Dermed fikk jeg resultatet så fort, og slapp å vente på å få det i posten. Resultatet ligger jo også på DogWeb hos NKK, har allerede sjekket om det ligger der, og det gjør det.
Amanda fikk C, det vil si svak grad hofteleddysplasi, og jeg er glad! Litt merkelig å være glad for «dårlige nyheter», men jeg hadde stålsatt meg for både D og E.
Det beste hadde jo vært A eller B, som begge betyr fri, men C er jo ikke så galt i seg selv.
Nå finnes det hunder som har HD E, ute at de har den minste plager eller smerter av det, og nesten alle steder jeg har lest så står det også det at man ikke skal se på bokstaven bare, men hunden som helhet.
En hund med HD C kan være dårligere enn en hund med HD E.
Det viktigste når hunden har en HD diagnose er at hunden ikke er for tung, riktig mosjon/trening, og kosthold.
Vekten til Amanda er fin, må si jeg ble litt forbauset da vi veide henne før vi røntget henne, hun er ca 45 kg.
Jeg hadde trodd hun var tyngre, selv om jeg ikke helt fikk det til å stemme heller, så var greit å få veid henne.
Riktig trening og mosjon ved HD diagnose er veldig viktig, ikke for lite og ikke for mye. Fikk meg et par aha opplevelser når jeg leste om det, men det var veldig riktig når jeg tenkte meg om.
Hunden trenger å få bygget opp muskulaturen, og ikke overbelaste sener, ledd og leddbånd.
Det er ikke bra å være for mye i ro. Å være rolig hele uken for så å «ta det igjen» når helgen kommer er ikke bra, treningen bør være jevn, og gradvis opptrapping.
Trening og mosjon bør foregå på mykt underlag, blant annet i skog og mark, ulendt terreng er bra. Asfalt er ikke å anbefale, det blir sterkt frarådet. Det er heller ikke bra med dyp snø.
Det finnes også smertestillende medisin som hunden kan få, noe som gjør at hunden bedre takler fysisk aktivitet, som igjen gjør at hunden blir sterkere.
Det går an å operere ved HD, det er i grove trekk to operasjoner, en liten operasjon(muskeloperasjon), og en stor operasjon (skifte hofteleddet).
Jeg ser at vi har gjort det meste riktig, så da gjelder det å fortsette slik, og være enda mer oppmerksomme på det med trening. Og så får vi bare krysse fingrene og labbene for at det ikke blir verre.
Det finnes ingen garantier for en hund at den ikke kan få HD eller bli syk, så da er det veldig greit å ha forsikringene i orden.
NOX-registeret er fordi Amanda er en Boerboel, og dermed går hun under blandingshund i NKK (hmrf), det går ikke an å registrere en Boerboel som rase i NKK.
Jeg syntes så absolutt det var verdt å registrere henne, og det ble jo billigere å forhådsbestille rekv. enn å måtte vente på regning fra NKK.
Nå vet jeg ikke hvordan det er med Boerboel og HD slik generelt, men det er en stor og tung rase i utgangspunktet, som vokser raskt, noe som kanskje kan gjøre at de er «utsatt» for å få HD.
Noe annet som er viktig i kostholdet til en hund, og da spesielt ved HD er essensielle fettsyrer som omega-3 og omega-6, glukosamin er også bra ved HD.
En liten utslått Boerboel etter fotografering, nettingen er pga fluer, var greit å sove ut rusen ute når hun var hjemme syntes Amanda
Boerboelheidi 