Chakira

Ser jo plutselig at det ikke var så lurt å bare skrive ned noe slik som forrige innlegg, og ikke noe mer.

Har vist om Chakira, at hun sannsynligvis skulle tilbake en stund. Og for litt siden ble det bestemt. Var jeg som «avgjorde» det, ikke noen slem eier som kom og tok henne tilbake 🙂 Jeg hadde Chakira på en slags fôrvertavtale, og sto ikke som eier på henne på papiret. Siden jeg hadde lyst til å eie Chakira selv, så spurte jeg eieren om jeg fikk kjøpe henne. Men det fikk jeg altså ikke. Hvem kan jeg klandre for det? Jeg hadde ikke villet selge henne om hun hadde vært min.

Vi var ikke enige om alt når det gjelder Chakira, er vel slik med hunder som unger, finnes mange forskjellige måter å gjøre alt på, og det er ikke slik at min måte er mer rett en andres måte. Det finnes ingen fasit.

Jeg brukte lang tid på å tenke meg om, og fant ut at for meg var det bare en løsning, enten eller. Uansett hvor vondt det var og er så tror jeg at jeg gjorde det som var best. Jeg passer ikke som noen fôrvert.
Skal en være fôrvert bør en tenke seg godt om, veldig godt. En avtale som en synes er bra i utgangspunktet, er kanskje ikke så bra etter en stund. Jeg og eier hadde en veldig klar og tydelig avtale, så eier har vært helt ærlig hele veien, er jeg som endret tankegang.
Da jeg «fant» Chakira oppfylte hun alt av hva jeg ville ha: Boerboel, voksen og tispe. Det var ikke så lett å finne noen slik. Siden Kaos nettopp hadde vært valp, hadde jeg valpetiden friskt i minne (selv om han ikke er min) Så da jeg så annonsen om Chakira tenkte jeg ikke så mye lenger en at hun var alt det jeg ville ha.

Avtalte med eier om å levere Chakira, og jeg så for meg en lang periode uten hund. «Feil» årstid, ingen valper «lett» tilgjengelig. Så det var en vanskelig tid. Men så «dukket» Amanda plutselig opp, helt uventet. Mer om henne i neste innlegg, men hun er 100% min 🙂