Sjau, sju og syv

Jeg skriver stort sett bokmål på bloggen, med ett og annet nynorsk/annet.. ord. For meg er det mest naturlig å skrive bokmål, selv om jeg bor i en nynorskkommune. Men, jeg snakker dialekt, som vel er nærmere nynorsk enn bokmål.
Vi har ikke så enkel en dialekt her, og selv om det er aldri så populært med å skrive dialekt, så får ikke jeg til å skrive dialekt, jeg sliter til og med med å lese mye av det som folk prøver å skrive på dialekt, så jeg hopper ofte bare over det.. Men nå var det ikke det man skriver jeg skulle skrive om.. Det var dette med å snakke, noen ganger når jeg snakker med folk fra «anstand», så bytter jeg automatisk ut noen ord i dialekten med andre ord, som er enklere å forstå, slik blir det etter å ha forklart mange ord i årenes løp. Det handler ikke om ikke holde på dialekten, men rett å slett å gjøre seg forstått på en enklere/raskere måte.
Nå en dag jeg skulle ringe noen fra et annet sted.. så snakket jeg i vei, og så kom det plutselig fra den jeg snakket med «når du sier sjau, mener du sju?», det var egentlig litt greit at den jeg snakket forsto hva jeg sa også, så greit å oppklare det.
Kvitta, er også et ord jeg sjelden gjør meg forstått med.. og nei, det betyr ikke å kvitte seg med noe(n) 😛

Væroppdatering, i formiddag snødde det tett, det snødde i ettermiddag også, er aprilmåneden sin det. I Skjåk snør det forresten ikke, det snogga 😀

fangabån