…har jeg ikke. Vet ikke om det i det hele tatt finnes noe som heter aggressiv valp. Men jeg har en valp som biter, hjelpes som hun biter. Hun henger i leggene og tar en bit rett som det er (tja, kanskje ikke helt riktig det der, men det føles slik) Jeg har sagt det før, og sier det igjen, de som blir godt kjent med Amanda kan egentlig fort ønske seg tilbake til da hun var litt mer reservert. For når Amanda biter seg fast i leggen og rister til blodet spruter, ja da er det ikke lett.
Er der de sinnsyke hylene og hviiiining kommer inn, de hjelper litt, noen ganger…
Skulle noen gå forbi ute her eller på andre siden av elven og høre noen hyl og hvin, så er det da sannsynligvis bare meg.
Men så kommer Amanda tuslende med det søte blikket og skal ha kos, eller ligge på ryggen på fanget mitt, da er alt som heter blodsprut og bittsår glemt.
Jeg hadde nok glemt litt hvordan det er å ha valp. Nå er ingen valper like, men er ofte ting som går igjen hos de.
Det er slitsomt å ha valp, det er mye arbeid å ha valp, noen ganger er det helt for jævlig å ha valp. Men når en tenker på hva en får tilbake og valpen blir jo en gang voksen….Ja da er det så absolutt verdt det. Gleden og de positive sidene med å ha hund veier så absolutt opp for de mer «slitsomme» sidene. Men tror det tar noen år før jeg skal ha flere valper i hus…
Nå ligger min søte lille boerboelvalp å sover sin søteste søvn, mens hun pønsker ut nye djevelstreker…
Har satt på en kjele med kjøtt på ovnen, i dag blir det suppe til middag. En vel noe lignende gourmet suppe…Den kan kanskje virke litt avansert og tidkrevende, men det er verdt det. Her kommer fremgangsmåte og innhold:
Man tar et stykke røkt svinekam og deler opp i biter, tar det opp i en kjele, tømmer etter litt vann (og eventuelt litt kraft) Lar det småkoke en god stund, og tar så oppi en pose med suppe/lapskausblanding fra Findus. La det få ett nytt oppkok, og voilà, suppen er ferdig 😀
Boerboelheidi 