Tiden nå, høst 2018

Rehabilitering er et ord som kan bety så mye. Første gangen det ble nevnt var jeg veldig negativ, og det var ikke aktuelt. Men så tenkte jeg meg litt om, og jeg dro på rehabilitering. Dette er ni år siden så jeg på facebook i dag, kom opp som et «minne». Det ble et vendepunkt for meg. Jeg er bra sikker på at jeg ikke hadde klart å komme tilbake til jobben min om det ikke hadde vært for det oppholdet, pluss all støtten jeg fikk fra saksbehandleren min i NAV.
Jeg er ikke «bra» igjen, og har små «tilbakefall» gjennom året, hadde en periode i vår der foten måtte ligge utenfor sengen.. Kunne ikke ha på dynen. Det er det lenge siden jeg har hatt den opplevelsen, så det var nesten litt skremmende. Jeg krysset fingrene for at det skulle gå over igjen, noe det heldigvis gjorde.
Jeg jobber 100 %, noe som går veldig greit. Status er egentlig slik den var i 2015, og da er jeg egentlig tilfreds. Det kunne jo vært bedre, men jeg vet at det også kunne vært mye verre.

Vi har fremdeles hund, selv om det er en annen hund, og det er noe jeg vet helt sikkert har veldig betydning for at jeg har det så bra som jeg har det.

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.