Utstilling og sporprøve

Vi hadde meldt oss på både NKK sin utstilling på Lillehammer, og Høstprøven på Utvikfjellet helgen som var.
Vi kjørte ned til Lillehammer fredag ettermiddag, skulle stille i ringen klokken 9 lørdagsmorgen.
Det gikk litt så som så, fra å være litt for glad i dommeren, så har Jen blitt litt «ikke rør meg», når dommeren skal ta på henne. Litt dumt, men heldigvis fikk dommeren sett på tenner etter å ha prøvd et par ganger. Jen trekker seg unna når dommeren blir for nærgående. Kritikken var ikke så verst

«2,5 år. M. god type. Fem. bra hode. Kunne hatt mørkere maske. G. hals. Kropp m passe lengde. Norm. Vinkler for og bak. Litt spe benstamme. G. bevegelser. Må bli mer tilgjengelig.»

Heldigvis «må» vi ikke på flere utstillinger, og er heller ikke det jeg ser på som viktig med hund. Klart at det er morsomt å stille, spesielt når det går bra. Men om hunden ikke synes det er greit, ja da trenger vi ikke gjøre det. Vi har de titlene jeg hadde lyst til å ha (viltspor og jaktchampionat).

Etterpå så dro vi et raskt ærend ned i byen, så hjemom en halvtime, og så var det vestover.
Vi har overnattet på Utvikfjlellet mange ganger med bobilen, så var veldig greit at høstprøven skulle være der.
Jeg var litt spent, vi har ikke gått så mange prøver, og dette var første EK vi skulle gå. Var 18 hunder påmeldt, 14 AK og 4 EK.
Var 5 dommere, så var 3-4 spor på hver dommer.
Jeg skulle gå sist for «min» dommer, men denne gangen gikk tiden fort. Var mange andre folk og hunder å treffe, så ble greit å vente.
Så ble det vår tur, jeg, Jen, sporlegger og dommer dro avsted. Vi møtte på sau når vi skulle gå til der sporstart var, men Jen er jo så grei med sau.. Når vi kom til sporstart så gikk alt veldig greit, første sekundene. Jen tok sporet og retningen, men så ble det litt «hultertilbulter». Jeg har aldri sett Jen så full av energi på et spor noen gang, hun vimset! Og så traff vi på sauer! Jeg fikk litt vond følelse en stund, og tenkte at dette gikk ikke bra. Men, så roet alt seg, og Jen ble sitt vante jeg, og vi fullførte veldig bra (mine ord). Jeg er så glad vi ikke ble stoppet, at Jen fikk vist at hun kan dette, og at alt gikk så bra.
Fikk blant annet skryt for å stole så på hunden som jeg gjorde, men hun har en mye bedre nese enn meg, så det å stole på henne faller veldig naturlig.
Fikk også med et par veldig gode råd fra både dommer og sporlegger, som kommer til å legge seg på samme sted som de andre rådene jeg har fått. Ting som jeg ikke hadde tenkt på, som jeg garantert ikke kommer til å glemme.
Så alt i alt er jeg veldig tilfreds med sporprøven vi gikk, selv om det ble litt tull på starten (glad det ikke ble på slutten det ble tull), og selve opplegget rundt det. Veldig koselig, håper vi får til å være med neste år også.