Sladring og belønning

Sladring og belønning er to ord som ikke alltid hører sammen. Men i denne sammenheng hører det så absolutt sammen, til mer sladring til mer belønning 😀
Jeg skriver jo selvsagt om hund, og da er det sladremetoden/sladretrening det er snakk om, også kalt kinderegg metoden. Jeg bruker «bare» godbiter og/eller ros, ikke noen klikker.
På tur i ettermiddag ble det en del sladring, både med syklister, sau og hunder. Det fungerer ikke like bra hele tiden, men Jen begynner å bli veldig flink. Ser hun en syklist, selv om det er før jeg ser den, så sladrer hun (hun tar blikket fra syklisten, og tar kontakt med meg), og får da belønning. Og det er veldig morsomt når man får det til i de fleste tilfellene. Vi gikk forbi en hage med en hund som bjeffet høyt og tydelig, Jen tok kontakt med meg, og brydde seg ikke mer med hunden. Vi har trent en del kontakt trening også, og mye av det kommer igjen i sladremetoden.
Møter vi folk med hund, så sliter vi litt. Der er det ikke mye sladring fra Jen sin side, mest fra meg.. Men de gangene jeg får kontakt med Jen tidsnok (tiden har alt å si), så går det egentlig veldig bra. Det er jo slik at om jeg ser noen som kommer imot oss med hund, så tenker jeg «så bra!» Da får vi trent enda mer, og hver gang hjelper.
Vi har trent med kontakt og forstyrrelser osv  i hundeklubben også, spesielt når Jen var yngre, noe som har vært til stor hjelp. Men etter en stund blir hun vant til banen, stedet, hundene osv, og det blir litt «kunstig» i forhold til når vi møter folk med hund i en reell situasjon. Så jeg benytter hver anledning når vi møter på folk med hund 😀
I fjor hadde vi stort hell med sladring når vi gikk tur, og det var mye dritt etter sauene, utrolig hva man kan sladre om 😂 Der har vi ikke vært så flinke i år, så Jen gidder ikke sladre så mye om akkurat dette lenger, det frister mer å jafse i seg en bit 🤢
Ble første turen denne uken, forhåpentligvis blir det et par turer til.