Å bli syk når man er syk..

Jeg ble sykmeldt tidligere i uken, til og med fredagen (ikke noe alvorlig), så har vært noen rolige dager. I går ettermiddag følte jeg meg ikke helt i form, slik uggen følelse. Men det gikk vel over tenkte jeg. Utover kvelden så fant jeg ut at det ikke gikk over, jeg ble så dårlig, og begynte selvsagt å spy også. Det ble nærmest omgangssyken fra helvete til slutt.
Jeg var alene med Amanda, siden Tore (og Kaos) jobbet sent, og mens jeg sto på badet så hørte jeg Amanda utenfor døren, fikk dyttet opp døren så hun kom inn og la seg. Jeg er så glad jeg har en slik hund, veldig ukomplisert i noen tilfeller.
Når jeg ble ferdig på badet, så kjente jeg at jeg ikke var ferdig, men likevel bedre en god stund utover til midnatt..  natten ble mildt sagt forferdelig. Amanda sto opp og holdt meg med selskap da også, bortsett fra siste gangen, da tenkte hun vel at jeg fikk klare meg selv.
I morges var ikke formen så mye bedre, så prøvde å ligge en stund, men det går jo ikke når man har omgangssyken..
Utover formiddagen kjente jeg at det ble bittelitt bedre, og fikk i meg ett glass med coca tilsammen. Litt dumt at jeg ikke fikk i meg noenting i går kveld, skulle absolutt hatt noe drikke, men turte ikke engang ta medisin min når jeg la meg.
Det er jo ikke lenge siden jeg var syk sist, men da på en «vanlig» måte, denne typen her har jeg ikke hatt mer enn to ganger før som jeg husker.
Har prøvd å drikke lite og ofte, men kvalmen kommer og går, og formen er fremdeles ikke så mye å rope hurra for. Tok sjansen på en brødskive for litt siden, så det blir da spennende.
En slik omgangssyke som dette vil jeg ikke ha igjen første ti årene, og må innrømme at jeg gruer meg for natten.. nå skal jeg sitte å synes synd i meg selv resten av kvelden 😥

Nå skulle jeg jo hatt et bilde av meg, for å virkelig understreke hvor elendig jeg føler meg, men tror det får være, tar med et bilde fra skogen i går isteden 🙂