Jeg legger meg langflat

Når man gjør noe dumt så er det ofte man bare må legge seg flat etterpå, skal vel ikke akkurat påstå at det er så morsomt..
Starter med begynnelsen, vi gikk på tur «sammen» igjen alle fire i kveld, og Amanda oppførte seg like eksemplarisk. Avstanden mellom meg og henne til Tore og Kaos varierer veldig, noen få meter til mange meter. Jeg er veldig oppmerksom når vi er veldig nærme, for kan ikke akkurat si jeg stoler på Amanda. Og bare så ikke noen misforstår, hun er jo ikke sint på Kaos, slik at hun skal slåss eller noe slik, men hun er så bøllete og innpåsliten at det ikke er «morsomt» for Kaos, som overhode ikke er interessert i noen kontakt når han går tur.
Og det er da ikke morsomt med ei som går å bøller, egler og stresser, slik blir det til slutt bråk av. Så det vi prøver på nå er å få de (vil si Amanda) til å godta å gå på tur sammen, og ikke bare «sammen». Og slik som det er nå så er jeg veldig optimistisk, og bruker heller litt lenger tid enn nødvendig for å få det til.
Amanda er en hund som trenger tid til mye, og slik er det bare. Jeg kjenner henne så godt at jeg vet hva jeg kan presse og tvinge henne til, og hva jeg bare må bruke tid på. Noen ting kan jeg bare «si» slik er det, punktum! Gir ikke Amanda noen valg eller kompromiss, jeg bestemmer og det går greit. Men så er det de tingene jeg vet ikke går bra, da velger jeg heller å bruke litt tid enn å mislykkes skikkelig.
I kveld kom jeg faktisk på at jeg skulle ta bilde også, minuset er kveld og mobilkamera.. men pytt. Passet på å ha god avstand når jeg skulle ta bilde, Amanda er truende til å overraske når jeg ikke er oppmerksom.

DSC_0009(6) (449x800) DSC_0015(3) (449x800)

Vi var ute nesten en time, og var -6 grader vi kom hjem igjen, veldig bra turvær, var såpass bra at hanskene mine havnet i lommen på jakken før vi gikk nedover igjen.

Etter vi hadde gått langt om lenge.. så var vi på tur nedover igjen og hadde ikke igjen så langt da jeg ser Tore gjøre en bevegelse med armen, om at vi skulle stoppe. Jeg og Amanda stoppet opp, og forsto fort hvorfor, det knaket i kvister, og så satte Kaos i noen skikkelige lyder, der var det elg!
Siden Kaos bråkte så mye så tenkte jeg at da kunne jeg og Amanda gå litt lenger nedover.. det var egentlig veldig dumt tenkt, og enda mer dumt gjort! Amanda hadde langt bånd.. det var nedoverbakke.. glatt.. og Amanda ble veldig oppgiret av Kaos.. så jeg og henne gikk plutselig veldig fort og så lå jeg plutselig langflat nedover i jord og løv. Jeg tror faktisk det ble et bra spor etter meg oppi der 😆 Men jeg slapp ikke båndet, og hadde jeg sluppet båndet så hadde ikke Amanda kommet noe sted uansett, siden jeg bruker et baggen belte. Det er ikke uten grunn jeg bruker slik belte, jeg synes det er behagelig å gå med, og er en ekstra sikkerhet. Amanda klarte å dra meg både overende og nedover litt, men det sier seg selv at når jeg legger meg langflat på den måten, så stopper det opp av seg selv.
Jeg og Amanda burde stått rolige litt lenger, konkluderte jeg med etterpå, men det gjorde vi ikke.
Det gikk jo greit å legge seg langflat.. men ble litt såret etterpå, en albue og en hofte som fikk det verste, men det var ikke verre enn at jeg ikke klarte annet enn å le når jeg så uttrykket til Tore, når jeg tittet opp fra bakkenivå.
Det beste er vel å oppføre seg slik at man ikke trenger legge seg flat 😉
Hvor elgen gjorde av seg vet jeg ikke, men det var en forferdelig til lukt litt lenger ned, og kan ikke si annet en at hundene var litt opptatt av å snuse og ikke bry seg med så mye annet.

Advertisements

About the Author

Posted by

Kategorier:

Hverdagsblogg

2 kommentarer

Først: håper det går bra med deg! Er ikke lenge siden jeg lå langflat selv (selv om det var bare min skyld og ikke Nairo sin), så jeg vet hvor vondt det gjør.
Så: unnskyld at jeg ler litt, men jeg ser deg for meg og tror det må ha sett litt komisk ut også :p
Til sist: så moro at dere har kommet dit at dere kan gå tur med hundene sammen! Selv om Amanda og Nairo har litt forskjellige utfordringer når det gjelder andre hunder, så vet jeg at det kan være en bragd å komme dit dere er nå, bra jobba! 🙂

Lik

Ja pytt, litt sår og mørbanket, men litt må man regne med. Tore mente Amanda hadde en dregg etter seg nedover.. hehe. Jeg kunne ikke annet en å le selv, etter noen sekunder på å kjenne etter om jeg kunne røre på hele meg.
Vi har jo prøvd å gått sammen på samme måte før også, med vekslende hell, Amanda har stresset en del, men det er helt borte nå, finnes ikke antydning til stress, bare bølling.. Og når det går så bra som det gjør nå, så akter jeg ikke være så dum at jeg ødelegger det med å skynde på, vi har det ikke travelt. Men er veldig koselig å kunne gå å snakke sammen når vi går tur slik som vi gjør nå, og ikke må gå med en halvtimes mellomrom.. 😛

Lik

Add a Response

Your name, email address, and comment are required. We will not publish your email.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

The following HTML tags can be used in the comment field: <a href="" title="" rel=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <pre> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

%d bloggers like this: