Amanda var uheldig og fikk betennelse i ene «såret» sitt, så vi måtte ta stingene litt tidligere hos henne.
Vi tok stingene selv, og må si jeg grudde meg litt… Men var bare å begynne, oppdaget fort at jeg så alt for dårlig til å ta noen sting, så da var det å hente en hodelykt, og utstyrt med pinsett og saks så fikk jeg (forhåpentligvis) ut alle stingene.
Amanda la seg på siden på kjøkkengulvet, Tore satt ved siden av henne og snakket og «holdt» henne. Nå er det godt som umulig å holde Amanda nede med makt, og ikke kunne jeg klippet om hun hadde vært urolig heller. Amanda lå godt som rolig hele tiden, selv om jeg dro løs stingene fra blod, gørr og verk, for å få tak til å klippe. Jeg ble veldig imponert over henne, fantastisk!
Nå går hun på antibiotika også, vi har vel hentet fire medisinpakker på over 4000 kr tilsammen på 13 dager nå.
Til større hund, til sterkere/mer medisin, og til dyrere blir det. Har sluttet å bli sjokkert over hva det koster.
Noe av medisinen finnes ikke sterke nok, så da må det til «blanding». Jeg har på alarm på mobilen min for noe av medisinen, så jeg skal være sikker på å huske riktig medisin til riktig tid.
Passer veldig godt på å ta vare på alle kvitteringer, betaler såpass mye i forsikring på henne at det er greit å bruke den når man får behov.
Det er ikke noen minstegrense/beløp (?) eller hva det heter på forsikringen til Amanda, noe jeg egentlig ikke var klar over… så om vi er hos veterinæren og det koster 300 kr, eller får medisin for 200 kr så går det på forsikringen, det samme om det er 3000 kr.
Har vært så urolig over lang tid, og lite søvn osv, så i morgen skal vi ta det med ro og bare slappe av.
Apropos medisin, Amanda spiser antibiotikaen som sukkertøy, filmet henne i kveld (vanligvis får hun tablettene fra hånden)
Det hjelper sikkert på at de er rosa..
Ha en fin 17. mai 🙂

Så kjedelig med betennelse! Godt at hun er så flink til å ta tabletter, det hjelper jo en hel masse. Og ja, selvsagt er det en fordel at de er rosa :p Her i huset må tabletter tvinges ned, men han er flinkere her hjemme enn de gangene vi er hos veterinæren for å gi han tabletter (og det er jo hver 28. dag).
Imponerende at du klarte å ta stingene selv (jeg tror ikke jeg har mage til det…)! Og like imponerende at Amanda holdt seg i ro!
LikerLiker
Jeg holdt jo så godt øye med sårene, og trodde vi var trygge nå, men neida. Men det ordner seg nå håper jeg.
Ja jeg «skvatt» litt når vi fikk beskjed om at vi kunne ta stingene selv, og grudde meg litt, spesielt siden de hadde grodd så fast. Men Amanda var så flink, og jeg ble bare så imponert over henne, så for meg spetakkel og at vi måtte holde på hele kvelden, og kanskje gi opp og måtte dra til vet. i dag.
Tror jeg hadde slitt om jeg hadde måttet tvinge Amanda til å ta medisinen, men har jo ikke noe valg i slike tilfeller. Noen ganger kan en bruke mat og kamuflere de osv, men noen av de Amanda får skal ikke tas med mat osv, så da hjelper det på at hun bare gumler de i seg.
Begynte å lure litt på de tablettene hos vet. hver 28 dag med Nairo, men kom på hva det var, og at det må dokumenteres.
LikerLiker
Ja, vi får da inderlig håpe at det blir bra nå!
Jeg tror jeg hadde tatt turen til veterinæren og kostnaden med at de skulle tatt stingene for meg. Jeg digger å se lege-serier på tv (Chicago Hope, Greys Anatomy osv), men kommer det ekte operasjoner på tv, da sliter jeg gitt.
Du skal være veldig glad for at hun spiser tablettene frivillig! På Nairo hjelper det ikke å dytte tablettene inn i mat, her må det dyttes ned i halsen. Hjemme trenger vi ikke å være veldig brutale, hos veterinæren må det tvang til dessverre. Jupp, du husker riktig når det gjelder tablettene, jeg tenkte bare ikke på å skrive hva det gjaldt 🙂 Husk å gi Amanda sånne hvis dere kommer hitover, for vi må over grensa minst én gang 😉
LikerLiker
Skulle veterinæren tatt stingene til Amanda hadde hun måtte blitt dopet (Amanda altså 😛 ) og hun blir så groggy etterpå, så da var det greit å gjøre det selv, når vi klarte det.
Nå var det heller ikke snakk om å tilbake for å ta stingene, men hadde vi spurt så hadde de selvsagt gjort det.
Jeg gjør ikke noe av å gjøre slik på Amanda, eller se på om veterinærene gjør noe. Men å se på tv når de driver på *grøss*.
Jeg husker en annen hund vi hadde skulle fjerne en stor kul, den var på str som en plomme, når de skar den av så kom det svart tyktflytende guffe ut av den, og det luktet ikke parfyme.. Jeg reagerte ikke så mye da heller.
Og de gangene Amanda kaster opp (jeg er i utgangspunktet veldig kresen) så tørker og vasker jeg uten at det gjør meg så mye, men det skjer heldigvis ikke ofte.
Ja skal undersøke med de tablettene i god tid 🙂
LikerLiker
Jeg skjønner jo at dere ville gjøre det selv, og du har tydeligvis mage til å tåle det 🙂 Jeg takler fint oppkast og bæsj, har ingen problemer med å stelle sår (såvidt jeg vet), men akkurat det med sting tror jeg ikke jeg ville klart. Men det forutsetter at det er hund vi snakker om, for hvis disse tingene kommer fra eller er på et menneske, da klarer jeg det ikke.
Å fytte, sånne store betente kuler med guffe i….æsj!!!
Bra! 😀
LikerLiker
Oppkast fra mennesker 😯
Hadde stingene vært på ungene eller andre mennesker hadde jeg aldri klart å ta de.
Tror ikke vi fant ut hva den kulen kom av heller, merkelig. En annen gang og annen hund fikk engang en kul så stor som en tennisball under halsen, som sprakk… Mye rart man kommer borti med hund, den gangen kunne det vært orm, eller kvist… veterinæren kunne ikke si sikkert, og her vi bor kryr det av hoggorm.
LikerLiker