Boerboel på skogstur

Da er det vasket til helgen, igjen.. Og når jeg var ferdig med det så dro jeg fram kurven det sto påskepynt på, men der var det ikke mye.. Jeg tror jeg nevnte for ungene i fjor før påske at de gjerne kunne lage litt påskepynt, men de må ha glemt det 😛
Jaja, får klare meg med noen gule duker og gule lys så lenge, til barna kommer på at de har en mor som gjerne vil ha litt hjemmelaget påskepynt!

I går syklet jeg i full fart hjem (under 15 min!) så jeg skulle komme hjem tidlig, og så dro jeg og Amanda til skogs.
Det var nok ingen god ide å ta med Amanda på tur på den tiden av dagen, før mat.. Amanda klarte å slafse i seg så mye annet på tur at mat mengden hennes ble halvert når vi kom hjem. Nå kan jeg sikkert unngå mye av den spisingen til Amanda i skogen, for hun går som oftest med veldig langt bånd, og får gå stort sett der det passer, men jeg liker å gå slik med henne når vi går tur, det skal være kos for alle å gå tur, selv om det inkluderer mange små måltider..

Hun fant et bein oppi skogen som gjorde at hun nesten gikk tilbake til den tiden hun var litt mer egenrådig.. Hun slapp beinet når jeg sa det, og fikk godbit og ros. Alt bra så lenge.. den som skulle ta beinet en gang til var henne, og siden jeg kjenner Amanda så hadde jeg gått noen skritt lenger bort med henne når hun slapp, så hun rakk ikke fram til beinet. Da rullet hun seg rundt på ryggen og skulle begynne å herje og bite med kobbelet, akkurat slik hun drev i perioder som valp/unghund. Denne gangen var det nok med et kremt og blikk fra meg, så reiste hun seg opp igjen og diltet etter. Slik sett så ble det faktisk en positiv opplevelse.

Når vi var nesten hjemme igjen så gikk hun plutselig så «rart», når jeg skulle sjekke så oppdaget jeg at hun hadde funnet noe, igjen.. Men denne gangen gikk det helt greit å slippe det, tror ikke dette beinet var så godt.. så litt tørt ut..