Mange innen «hundeverden» har vel fått med seg saken om hunden som ble for stor, om ikke kan saken leses her.
Hunden det er snakk om ble en del større enn rasestandarden, og kjøperen krevde 8000 kr i erstatning (hunden kostet 23 000 i utgangspunktet).
Selgeren var ikke enig, så saken gikk til forbrukertvistutvalget, og der fikk kjøper erstatning på 5298 kr pga:
«det foreligger en mangel ved en gjenstand dersom den ikke er i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen»
Jeg vet at hund går under kjøpsloven, og at valper blir som en helt annen vare, men det får da være måte på..
Jeg synes hele greia er idiotisk, en valp er et levende individ, og ingen kan garantere hvor høy eller tung den blir, denne hunden ble også minst 1,5 kg for tung..
Har man et kull på mer enn 1 valp er det veldig store sjanser for at ingen av de blir like, hverken i cm eller kg.
Alle raser har standarder, som er såkalt rasetypisk, men når man kjøper en valp kan man ikke være garantert at den passer helt 100% inn i den standarden, selv om foreldre, besteforeldre osv er innenfor rasestandard. Det er bare slik det er når det ikke er snakk om kjøleskap og vaskemaskiner
Jeg synes hele opplegget med hund som vare og kjøpsloven blir helt feil når den blir brukt på denne måten her. Vi har hatt hund som har vært mye større en rasestandard, og andre «feil» også, men ærlig talt så bryr jeg meg fint lite om slike ting, er ande ting som er mye viktigere en noen cm og kilo.
Amanda er vel bare såvidt hun går inn under rasestandarden, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.
Vil man ha en hund som er helt innunder rasestandard, så kjøp en hund som er voksen, og pass veldig godt på at den ikke spiser så mye at den legger på seg en kilo…
Selgeren i denne saken som er omtalt i linken ville ikke ha navnet sitt på trykk, det kan jeg igrunn ikke forstå, men jeg forstår godt hun som er kjøper, at hun ikke ville ha navnet sitt på trykk.
Kjøpsloven er vel og bra, men jeg synes det blir helt feil når den blir brukt på denne måten her. Jeg bruker kjøpsloven om det er behov, men om man kjøper en katt, en hund, eller annet levende individ så tar man en risiko som ikke finnes om man kjøper en vaskemaskin eller en fryser.
Et bilde av min flotte hund som fyller ut seg selv både på høyde og lengde, det må man si er perfekt!
Boerboelheidi 
Jeg er så enig med deg. Jeg synes denne saken er prinsipielt viktig, og da i negativ forstand. Forbrukertvistutvalget sier med dette at når en oppdretter selger et renraset dyr, så gis det automatisk en garanti for at denne hunden ender opp innenfor rasestandard. I teorien veldig flott, men i det virkelige livet er dyr levende skapninger, med ulike gener også innenfor et kull, og selv Snåsamannen vil slite med å forutsi hvordan de blir. Dyr er bingo uansett hvilken vei man snur og vender på det, uansett hvor mye oppdrettere bedyrer at «man vet hva man får». Det er et sjansespill, og skal man stille ut og avle, så er det noe man tydeliggjør til oppdretter på forhånd. Da vil seriøse oppdrettere spille på lag med deg i den prosessen, de er jo også da interesserte i best mulig resultat. Men samme hva man skal bruke hunden til; ingen kan spå fremtiden.
Min lille Chi er for stor i følge rasestandarden. Det samme er min nabo sin. Gjør ingenting, synes vi, for vi sa klart i fra da valpen ble kjøpt at vi ikke er interesserte i utstilling. Og som førstegangs hundeeiere, så er avl uaktuelt.
Jeg synes prinsippet Forbrukertvistutvalget her fastsetter er forkastelig fordi det likestiller dyr med et ferdig produkt, når det heller burde være slik at man aksepterer det man får (forutsatt at svindel ikke er med i regnestykket, selvfølgelig). Det som er kjipt nå er at neste skritt blir å klage på at personligheten ikke ble som man forventet, og i teorien skal samme prinsipp også gjelde der. DET blir flotte greier, det *sukk*
LikerLiker
Så flott et svar!
Jeg er enig i alt du skriver der, og den perfekte hunden er vel enda ikke oppfunnet.
Vi har hatt BC som var så stor at til og med en veterinær lurte på om det var BC, men det var da aldri noe problem.
Og som du sier, skal man drive med avl/utstilling så sier man fra. Da har man også et litt annet utgangspunkt enn en helt «vanlig» valpekjøper.
Foreldrene til Amanda er helt annerledes enn Amanda, begge er kjempeflotte og innenfor standard med god margin. Begge er sosiale og blide hunder, vi hilste på begge to da vi hentet Amanda, og jeg har hilst på faren etterpå også.
Besteforeldrene til Amanda er det samme også, og så dukker Amanda opp, såvidt innenfor høyden, med et utrolig vokterinstinkt, og nokså spesiell på mange måter. Det er slik som kan skje.
Jeg vet om flere lignende tilfeller av andre raser også, og det er faktisk normalt, selv om det ikke er ønskelig.
Det er ikke slik at man kan krysse av på en liste hvilke egenskaper valpene/hundene skal få, heldigvis!
LikerLiker