Nå er det ikke jeg som sutrer, men Amanda. Hun har vært hos veterinæren i dag, og da blir hun som oftest litt sutrete etterpå. Hun lærer jo ikke heller..
Nå har vi ikke vært der siden i fjor sommer, så slik sett er det kanskje ikke så rart hun har glemt hvor «uggen» hun blir av å være der.
Nå var det på tide med vaksine og sjekk, og siden Amanda har hatt noe kløe ville jeg få sjekket det også.
Amanda er meget ivrig når vi kommer der, både ute, og for å komme inn, hun vet helt eksakt hvor inngangen er, og er alltid først opp trappen og inn. Inne på venterommet går nesen og halen i ett, og alt skal undersøkes. Men så kommer veterinæren.. i dag reagerte hun ikke så veldig som tidligere, hun sa ikke engang noe etter å fått en sprøyte «i baken», men når vi kommenterte hvor rart det var at hun ikke sa noe eller gjorde noe så kom hun med et boff, så hun fikk da sagt ifra.
Tore holdt henne fast når veterinæren satte sprøyten for å dope henne ned, når noen hun ikke kjenner kommer så nær er «grensene» til Amanda tråkket over for lenge siden, men i slike situasjoner har vi ikke noe valg, og Amanda har en fantastisk evne til å omstille seg etterpå.
Hun ble sjekket både her og der men veterinæren fant ikke noe utøy på henne, så det er noe eksem eller noe slik.. Men hun har ikke mye, og selvsagt var det ikke hissig eller noe slik nå. Det største styggeste såret hun hadde (på albuen) var helt grodd, så der er det bare slik «tykk» hud nå.
Fikk resept på en tablettkur, så da skal huden stabilisere seg nokså fort.
Jeg er så tilfreds med veterinærene vi bruker og har brukt her, nå er det ikke så ofte vi er der lenger (og godt er det) men husker jo alle gangene vi var der før, uansett hvilken dag eller tidspunkt vi kontaktet de så var de alltid hjelpsomme, og slik er det nå også, om jeg ringer for å spørre om noe eller vi er der. Og vi har vært der sent på helgekvelder, midt på dagen søndager osv.
Amanda sov når vi kom hjem, men når vi skulle ha henne ut av bilen så våknet hun brått. heldigvis var hun rolig, så Tore fikk båret henne inn. La henne på dynen i stuen, og der lå hun noen timer, og jeg gikk å la meg…

Jeg sov et par timer, og Amanda våknet til litt mer etterhvert, så ble noe sutring. Kan tenke meg hun er passe «fyllesyk», så da får vi bare godta litt sutring, er jo helt uforskyldt. Er forberedt på en lang kveld og natt også.
Vi var ute for litt siden, da var det ei som satt å tisset lenge. Hun har ikke drukket noe i dag/kveld, og siden det er viktig med væske så ble løsningen isbiter.. (og Tore snakker om at jeg skjemmer bort Amanda!)
Amanda elsker jo is, så det gikk ned. Hun fikk litt mat nå for litt siden også, så hun skulle slippe å ha helt tom mage.
Så får vi bare følge med og se om kløen dukker opp igjen hos Amanda, noe den sannsynligvis ville gjøre.
Nå vet jeg at det er en del hunder som får problemer med tørr, kløende hud denne årstiden pga vinter, kulde og fyring, så jeg hadde «håpet» det var noe slik med Amanda, men får bare se det an, uansett greit å få sjekket.


En kommentar om “Sutreinnlegg”