Amanda på ferie

Amanda er på ferie, tror det er hennes første ferie.
Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med timevis i bilen, x antall tunneler, for å ikke glemme fergen.
Det startet forholdsvis greit, første dagen hadde vi vel omtrent 12 timer i bilen, Amanda «stresset» litt og peste noe i perioder, men hun hverken maste eller «sa» noe.
Vi var turister, og kjørte over Korgfjellet i steden for tunnelen på 8.6 km… Ikke sikker på om det er Norges tredje eller fjerde lengste tunnel.
Vi var veldig heldig med campingplassen ( den tredje vi sjekket) fikk hytte helt i en utkant, og hadde et stort område Amanda fikk lufte seg på. Det gikk nokså greit om natten også, med en tur ut.

Dagen etter ble litt mer innholdsrik… Jeg liker ikke (mildt sagt) å være i båt, hjelper ikke at det er stor ferge. Men nå var Amanda litt mer pesete pga tunnelene, vi hadde vel kjørt gjennom 29 tunneler til da, og det på få timer. Så min båt/vannskrekk kom litt i bakgrunn pga jeg var bekymret for Amanda og fergen.
Vi hadde bestemt oss for at hun skulle få være rolig i bilen under overfarten, så fikk vi bare se hvordan det gikk…  Det var en forferdelig lang tur, været var heldigvis greit.
Den som sto først for å komme ned til bildekk var meg (oss) og så fort de åpnet døren nede var jeg gjennom.
Der i bilen satt Amanda, helt rolig og så ut (vi har dekket til buret, så Amanda kan se bare forover) ikke noe pesing eller sikling. Og jeg lettet utrolig mange kilo.
Da vi gikk fra bildekk og opp så oppdaget jeg at det var et skilt det sto hunderom ( eller noe lignende på) så fergen hadde rom hvor hundene kunne oppholde seg i underveis, jeg var mest fristet til å snu og hente Amanda da, men fornuften seiret.

Det var en del hunder med i fergen, så mange av de ble luftet når vi sto i fergekøen.
Vi hadde luftet Amanda litt før, så slapp å ha henne ut der. Hvor de var under overfarten vet jeg ikke.

Etter fergen var det å kjøre enda lenger, og nye tunneler, selvsagt undersjøisk tunnel også. Jeg gjør ikke så mye av tunneler, men de under vann liker jeg ikke.

Amanda har hittil i ferien vært i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, ikke så verst på få dager.

Må spize litt underveis.
Jeg delte opp vom og hundemat i skiver før vi dro, (en skive til hvert måltid) og la matpapir mellom hver skive. La så x antall skiver i poser og la ned i fryseren. Når vi dro så la jeg et par fryse elementer ned i kjøleboksen, posene med hundemat pakket jeg inn i avis, og la ned i kjøleboksen.
Nå hører det med til den historien at strømkoblingen til kjøleboksen ble ødelagt første kvelden, så jeg var veldig spent på hundematen. Men den holdt seg stort sett frossen til vi kom fram. Det som hadde begynt å tine tok vi til de første måltidene.

Amanda må sjekke omgivelsene.

Jeg hadde også grudd meg bra mye til å ha med Amanda til fremmed hus og folk, men der overrasket hun mye. Det har gått over all forventning, og jeg kunne igjen puste ut 😀
Ett av de største probleme her er at det er strekkmetalltrapp, det er ikke helt greit. T måtte bære henne ned ene gangen ( jeg hadde dessverre ikke kamera for hånden) men etter den pinlige episoden ( hvem vil vel bli båret ned en trapp) så gikk det gradvis bedre, hun er veldig forsiktig, men går ned og opp selv.

Mobilblogging er litt begrenset (når man ikke kan det) så teksten kan inneholde en del mindre og større skrivefeil… Bildene har jeg ikke peiling på hvordan blir, men blir forhåpentligvis ikke så galt.
Har tatt mer bilder med kamera… Men de får vente til vi kommer hjem.