Forrige uke (fredag) var vi å røntget Amanda. Trodde det skulle ta en stund å få svaret, men det kom i dag.
Det var leit å gå å vente på resultatet når jeg visste at hun hadde en diagnose… Men i mellomtiden har jeg lest, lest og undersøkt mye om HD, og funnet ut at det ikke trenger være så galt, uansett bokstav.
Jeg har merket på Amanda at det var ”noe”, så var godt når hun ble så gammel at vi kunne røntge henne. Siden hun er en så stor rase så må de være 18 mnd før de kan røntges. Selvsagt kan man røntge de før det, om det er noe galt eller man har mistanke om noe galt. Men jeg synes det var greit å vente til hun hadde fylt 18 mnd, og det var hun med god margin nå.
Jeg klarer jo ikke vente lenger enn jeg må på slike resultat, så Amanda var registrert i NOX-registeret hos NKK, og jeg hadde bestilt og betalt rekvisisjonene før vi var hos veterinæren. Dermed fikk jeg resultatet så fort, og slapp å vente på å få det i posten. Resultatet ligger jo også på DogWeb hos NKK, har allerede sjekket om det ligger der, og det gjør det.
Amanda fikk C, det vil si svak grad hofteleddysplasi, og jeg er glad! Litt merkelig å være glad for «dårlige nyheter», men jeg hadde stålsatt meg for både D og E.
Det beste hadde jo vært A eller B, som begge betyr fri, men C er jo ikke så galt i seg selv.
Nå finnes det hunder som har HD E, ute at de har den minste plager eller smerter av det, og nesten alle steder jeg har lest så står det også det at man ikke skal se på bokstaven bare, men hunden som helhet.
En hund med HD C kan være dårligere enn en hund med HD E.
Det viktigste når hunden har en HD diagnose er at hunden ikke er for tung, riktig mosjon/trening, og kosthold.
Vekten til Amanda er fin, må si jeg ble litt forbauset da vi veide henne før vi røntget henne, hun er ca 45 kg.
Jeg hadde trodd hun var tyngre, selv om jeg ikke helt fikk det til å stemme heller, så var greit å få veid henne.
Riktig trening og mosjon ved HD diagnose er veldig viktig, ikke for lite og ikke for mye. Fikk meg et par aha opplevelser når jeg leste om det, men det var veldig riktig når jeg tenkte meg om.
Hunden trenger å få bygget opp muskulaturen, og ikke overbelaste sener, ledd og leddbånd.
Det er ikke bra å være for mye i ro. Å være rolig hele uken for så å «ta det igjen» når helgen kommer er ikke bra, treningen bør være jevn, og gradvis opptrapping.
Trening og mosjon bør foregå på mykt underlag, blant annet i skog og mark, ulendt terreng er bra. Asfalt er ikke å anbefale, det blir sterkt frarådet. Det er heller ikke bra med dyp snø.
Det finnes også smertestillende medisin som hunden kan få, noe som gjør at hunden bedre takler fysisk aktivitet, som igjen gjør at hunden blir sterkere.
Det går an å operere ved HD, det er i grove trekk to operasjoner, en liten operasjon(muskeloperasjon), og en stor operasjon (skifte hofteleddet).
Jeg ser at vi har gjort det meste riktig, så da gjelder det å fortsette slik, og være enda mer oppmerksomme på det med trening. Og så får vi bare krysse fingrene og labbene for at det ikke blir verre.
Det finnes ingen garantier for en hund at den ikke kan få HD eller bli syk, så da er det veldig greit å ha forsikringene i orden.
NOX-registeret er fordi Amanda er en Boerboel, og dermed går hun under blandingshund i NKK (hmrf), det går ikke an å registrere en Boerboel som rase i NKK.
Jeg syntes så absolutt det var verdt å registrere henne, og det ble jo billigere å forhådsbestille rekv. enn å måtte vente på regning fra NKK.
Nå vet jeg ikke hvordan det er med Boerboel og HD slik generelt, men det er en stor og tung rase i utgangspunktet, som vokser raskt, noe som kanskje kan gjøre at de er «utsatt» for å få HD.
Noe annet som er viktig i kostholdet til en hund, og da spesielt ved HD er essensielle fettsyrer som omega-3 og omega-6, glukosamin er også bra ved HD.
En liten utslått Boerboel etter fotografering, nettingen er pga fluer, var greit å sove ut rusen ute når hun var hjemme syntes Amanda
Boerboelheidi 
Huff og jippi. Ikke to ord jeg normalt ville bruke for å beskrive en og samme ting, men huff for C og jippi for ikke verre enn C. Så skal vi her også krysse både fingre og labber for at dette går fint 🙂
LikerLiker
😀
LikerLiker
Når jeg så dette bildet på FB siden din kvapp jeg ordentlig til, det ser ut som hun ikke lever lenger! Godt det «bare var røngten og narkose»! Det er jo greit å få ett svar, så vet dere hvordan dere best kan tilrettelegge og forebygge. Og det er jo som du sier, det kommer ann på hund til hund hvordan sykdommen er uansett etterbokstav!
LikerLiker
Uææ! Når du sier det så kan jeg faktisk skjønne det, men var heldigvis bare pga fluer.
Det er oftest mye bedre å vite, enn å gå å tenke det verste ja.
LikerLiker
Jeg lurte på om hun hadde lagt seg til å sove i en sånn skittentøyspose! Haha 🙂
Godt at det bare var C. Så da håper jeg det går bra med dere 🙂
Den treningen du beskriver er egentlig sånn som gjelder alle hunder tenker jeg. IKke for mye, ikke for lite og ulent terreng for å bygge muskler.
Hvorfor er ikke Borboel rase i Norge?
LikerLiker
Ja du har rett i det med treningen, det bør så absolutt gjelde alle uansett om de har HD eller ikke. Vi bor heldigvis slik til at vi har skogen utenfor «stuedøren», så er der vi går tur, og fjellet.
Jeg er ikke sikker på hvorfor Boerboel ikke er en rase i Norgen, eller NKK der de fleste raser er. Jeg tror det har både med eiere og klubber å gjøre, at det egentlig ikke er så stor interesse for å få BB registrert i NKK. Boerboel har sitt eget, SABT ( South African Boerboel Association) , som er den organisasjonen som først sette en rasestandard osv, tror det var først på 80-tallet.
LikerLiker
Hmm interessant. Men det er mer en arbeidshund enn utstillingshund da? Får er den ikke NKK får man vel ikke stillt de ut?
LikerLiker
De har sin egen utstilling i regi av SABT/SABBA, kopiert fra boerboel.no:
«Som dere sikkert har lagt merke til står det en prosentsats bak navnet på de fleste av hundene våre. For de av dere som ikke vet hva det betyr, skal jeg gi en kort forklaring. Boerboelen er ingen utstillingshund, men hvert år blir det holdt en boerboeldag i flere land i Europa. Dette er en bedømning hvor den enkelte boerboel blir vurdert om hvor rasetypisk den er eller hvor nært opp til idealet om rasestandard hunden er. Dommeren vil se på ting som bl.a. hundens fysikk, proporsjoner, pels, tenner, gemytt, muskulatur, hodets form, benstamme, benas vinkling, hundens bevegelser, osv.. For at en boerboel skal bli godkjent som rasetypisk og kunne brukes i avl må den ha minimum 75 %. Kort sagt, jo høyere tall jo nærmere idealet vil den være. Hvor vi kan si at ned mot 75% er mindre bra, og opp mot 80% er greit nok. Men bra er det ikke før hunden passerer 80%. Boerboeler mellom 80 og 85% holder god standard. At hunder blir vurdert til over 85% er for de fleste oppdrettere og eiere sjelden kost, men for de som gjør det, betyr det at om de tilfredsstiller kravene om helse (HD fri mm.) vil disse boerboelene få status som champion og havne i et spesielt register hvor bare kremen av de beste boerboelene verden over vil være og finne. Bedømmingen blir gjort av erfarne bb dommere i fra den Sørafrikanske foreningen SABT / SABBA. Min mening er at en SABT bedømning sannsynligvis er verden beste og grundigste måte og vurdere en hund på. I motsetning til en NKK utstilling hvor x antall hunder løper rundt i en ring i et par minutter og med en dommer som bedømmer mange raser, så har SABT spesialutdannede dommere kun for boerboel. Dommeren gir en grundig vurdering av hunden som kan ta opp til 20 minutter pr. hund. Dette er et system som først og fremt er et glimrende verktøy for oppdrettere, men som også gir vanlige boerboel eiere en fin mulighet til å få en profesjonell vurdering av sin boerboel»
Den kan ikke stilles i NKK nei, men jeg vil ikke si det er en arbeidshund heller, de er stort sett brukt som vanlige familiehunder.
De kan være utrolig sta og egen, og ikke de enkleste å oppdra hele tiden, er en fordel å være vant til hund i utgangspunktet, og villig til å jobbe mye med hunden, er en del som gir opp dessverre.
Jeg har fått en «utgave» som er ekstrem sta og egen, har enormt vokterinstinkt, og en del andre særegenheter, men hun er nå min søte lille koseklump da 😛
De er stort sett veldig lojale, tillitsfulle og kosete osv mot familien sin og de som de blir kjent med, er ikke noen «enmannshund», og det er jo flott.
Jeg er helt «forelsket» i rasen, men ser at den ikke er for alle, og kan være veldig krevende, men slik er det jo for andre raser også, ikke alle som passer til alle.
LikerLiker
C er jo ikke nødvendigvis noe hun kommer til å lide av, samtiig skulle man jo ønske at hun var fri. Vi ga bort ei Collietispe som hadde D på ene siden. Hun ble 14 år, gikke på smertestillende kun det siste året. Jeg tror nok dere er flinke til å passe på å gjøre alt så «riktig» som dere bare kan, og krysser fingrene for at Amanda aldri kommer til å merke noen til den diagnosen 🙂
LikerLiker
Når det først skulle være «galt», så er jo C det beste, om man skal se på bokstavene, og er jo mange med både D og E som ikke merker så mye til det.
Livskvaliteten til hunden er selvsagt viktigst, men det er jo så mye man kan gjøre med «alt», både forebygge, underveis osv. Og de fleste som har hund får gammel hund med det alt det kan føre med seg, så da får man bare gjøre det beste utav hver situasjon.
En hund er sjelden like «ung» og sprek i kropp og sinn i alle sine år, så får tilpasse alt etter hvordan hunden er.
Men dette er jo noe du vet minst like godt som meg, og har veldig lik mening om skjønner jeg 🙂
LikerLiker