Amanda sover, sover og sover.
Det har vært en usedvanlig rolig ettermiddag og kveld, siden Amanda sover.
Nå har hun ikke blitt bitt av noen tsetseflue, men fikk en sprøyte av veterinæren i dag, og da sovnet hun.
Etter fire timer våknet hun, ble båret ut i hagen her, og tuslet (sjanglet) litt omkring, og så var det å inn å legge seg igjen. Jeg begynte å lure litt etterhvert, hvor lenge en hund sover etter å ha blitt dopet, men siden hun pustet normalt, og så «grei» ut, så fikk hun bare ligge til hun våknet selv.
Etterhvert kom det litt lyder, og bittelitt bevegelse fra sengen hennes. Passet på å bort å snakke litt og stryke på henne en og annen gang. Når hun våknet første gang var hun lettere forvirret, så da brukte vi litt tid før vi gikk ut. Tror hun følte seg passe «uggen» etter å ha blitt dopet.
Siden jeg visste hun skulle sove så godt i dag,så ble det ikke noe mat på henne i morges, var nesten så hun ropte til slutt: Hei, du har glemt noe. Slik sett har nok Amanda hatt en helt for jævlig dag i dag, ikke noe mat, sovnet etter å ha fått et stikk i baken, og våknet helt rar i kropp og hode, og fikk ikke noe mat da heller.
Vann er greit å få i seg, synes jeg. Det synes ikke Amanda, så hun har ikke drukket en dråpe etter vi kom hjem, det er vel likt seg…
Etter vi kom hjem
Jeg syntes hun ble litt kald, så la over henne et teppe. Etter å ha vært ute første gang, havnet hun her
Nå er jeg spent på hvordan natten blir… etter at Amanda har sovet så mange timer, og nå går hun å «surver».
Amanda er forresten ikke syk, jeg skriver meg helt bort, og glemmer å skrive hvorfor Amanda var hos veterinæren. Hun var å fikk manikyr og pedikyr 😀
Det ser litt bedre ut å skrive det slik, isteden for å skrive at vi var å klippet klør…
Er bare såvidt jeg tror det selv, at vi måtte til veterinæren for å klippe klør på hunden, har aldri måttet gjort det med noen hund før. Har vel så vidt hendt de har blitt klippet der, om vi har vært der for noe annet, men har alltid klart å klippe klørne på hundene selv. Altså, det var før.
Det som irriterer meg nest mest, er at jeg ikke vet hva det er som har gjort at Amanda får så totalt panikk og blir nærmest hysterisk når jeg skal klippe klør. Det er bare jeg som har gjort det, og jeg har aldri klippet feil, eller vært innpå noen nerve. Men siden tidlig på sommeren har det vært umulig å klippe klør på Amanda, hun liker heller ikke å bli tatt på labbene, det bør en ikke gjøre om en ikke kjenner henne godt. Det har komme seg litt, nå kan vi noen ganger ta litt på de.
Jeg syntes klørne hadde blitt så lange, så ville ikke prøve mer, eller vente lenger. Så da bestilte jeg time hos veterinæren for klipp…
Jeg vet om andre som har måttet til veterinær for å klippe klør på hunden sin, men har heldigvis aldri sagt noe… Men jeg synes fremdeles at det er litt ille å måtte gjøre det,ikke bare litt heller.
Får la Amanda få labbene i fred noen dager, så får vi fortsette å trene og øve på «håndtering» av labber.
Håper dere la merke til at hele innlegget handlet om veterinærbesøket og klør, men det er bare fordi jeg er megatrøtt og må finne en seng før jeg sovner her.
Kommer sterkere tilbake med mine usystematiske rotete innlegg senere 😛
Boerboelheidi 
Du er absolutt ikke alene om å måtte dra til veterinær for å få klippet klør, jeg leser til stadighet om folk som må det. Skjønner at det er frustrerende, men jeg er rimelig sikker på at med den labbhåndteringstreningen du er i gang med, vil det løse seg til slutt 🙂
LikerLiker
Jeg håper det løser seg, synes fremdeles det er litt «drøyt» å måtte til veterinæren for å få gjort det, men må man så må man, ikke alltid det går slik man vil, ikke engang slik jeg vil, haha
LikerLiker
Det er et «mareritt» å klippe neglene til Sheela. Så om jeg er til dyrlegen, får jeg det gjort jeg også, med det samme liksom…de er jo så kjappe til å klippe. Jeg sitter og knoter i evighet…haha. Slipper bedøvelse heldigvis da…hun er jo så liten, så jeg tar henne bare i fanget mens de klipper. Hun prøver selvsagt å vri seg unna, og «skriker» som en lite unge. Forrige gang fikk jeg det gjort på ettårs-kontrollen.
Kan det ha noe med personligheten til enkelte hunder? Og at det da kan være vanskelig å trene det bort. Jeg trodde at det var meg, at jeg er uerfaren, som gjorde det. Men du kan jo å klippe klør. Jeg har nemlig veldig lite håp om at Sheela skal bli bedre 😦 Det går greit når jeg skal klippe håret under labbene, når hun forstår at det ikke er neglene jeg skal borti…haha. Har vært uheldig to-tre ganger meg neglklippinga, men hun var like umulig før det også, så tror ikke det har noe å si. Og det var bare såvidt det var litt blod.
Så søt hun var med rosa pleddet 🙂
LikerLiker
Er første gang jeg har problemer med kloklipping, og det «irriterer» meg, men er nok stor forskjell på hunder, som du sier. Jeg håper jeg får det til igjen med Amanda, men ser at det kan by på utfordringer, og trodde nok heller ikke at jeg kom til å få problemer med «slik», så feil kan man ta.
Jeg synes det er litt «småskummelt» selv, men har stort sett gått greit, så vidt kommet litt blod en eller to ganger eller noe slik (men aldri på Amanda) Tar vanligvis litt og ofte… Det var da altså før i tiden… 😛
Og etterhvert blir en mer og mer sikker, og det går raskere også. Har en hund med hvite klør er det en drøm å klippe.
Amanda har aldri likt å klippe klør, men fikk det til før. Og hun er jo så hysterisk at det ikke nytter å holde henne. Veterinæren nevnte en ting som jeg ikke hadde tenkt på, mange hunder er kilen under føttene, og at det da kan være vanskelig å klippe. Kanskje Sheela er kilen?
Og som du ser, det hjelper ikke alltid å ha lang erfaring med hund og stell hele tiden 😆
LikerLiker
Har faktisk hørt at enkelte kan være kilen, men tror ikke Sheela er det. Prøver å ta på neglene og stryke henne under labbene ellers også. Det er når hun ser klosaksa hun blir umulig 😦
LikerLiker
Huff, ikke lett. Enda greit at Sheela ikke er så stor.
LikerLiker