Besøk i nattens mørke

Våknet av at Chakira murret dypt i natt, hun var slettes ikke særlig blid. Ga seg ikke heller, murret og boffet dypt (helt utrolig hvor mørk og dyp «stemme» Chakira har, til å være dame….) Etter litt hørte jeg noen lyder fra ute her, som ble etterfulgt av voff voff voff. Vi sto opp og der var det en hund, og han skulle inn. Han må ha hoppet, for grinden var lukket. T gikk ut for å lukke opp grinden og sjekke om det var noe halsbånd på hunden. Men var ikke noe halsbånd.

Hunden ble stående igjen alene ute, og vi la oss igjen. Men jeg fant raskt ut at å sove videre var det bare å glemme, hunden voffet med ujevne mellomrom, og Chakira ble grinete, hun trenger da skjønnhetssøvnen sin må vite. Så jeg og Chakira sto opp. Hunden presterte å ligge på trappen inntil ytterdøren resten av natten, med noen voff imellom. Da T sto opp og skulle på jobb ville hunden gjerne bli med han. Jeg var ute en snartur for å ta bilde av han (legge ut på fb) Ikke måte på hvor blid og tillitsfull han var, han var tydelig veldig vant til folk.

Senere på morgenen skulle jeg ut etter ved, og hunden følgte med…han følgte med opp igjen også, og la seg på trappa igjen. Jeg begynte å lure på hvordan jeg skulle få luftet Chakira…Men så ringte jeg lensmannskontoret, og avtalte med de at hunden kunne stå i hundegården her. Var greit for meg, men tok ikke sjansen på å ta den bestemmelsen selv, i tilfelle noen kom til å beskylde meg for å ta hunden deres.

Slapp Chakira ut, og det ble mye snusing ute her, og da hun oppdaget hunden i hundegården ble hun overlykkelig 🙂 Hun logret og hoppet og spratt, det samme gjorde han i hundegården. Så de fant tonen.

Etter litt om og men fant jeg fram til eieren til hunden, og han kom for å hente han. En stk glad hund, og en glad eier 🙂

Vi har jo hund selv, og man vet aldri når uhellet er ute og hunden rømmer eller trenger hjelp, så er greit å hjelpe til når man kan. Vi har dessuten «mistet» en hund for mange år siden, den ble borte på jakt, og kom aldri tilbake. Så vet at det ikke er noe morsomt når hunden er borte. Litt vanskelig å vite hva en skal gjøre når det dukker opp «løs» hund slik, men denne hunden ordnet det egentlig selv, siden den la seg til, og trivdes bra her, Chakira har ikke engang løpetid. Og siden han var så blid og god er det koselig å hjelpe til.

Katt…hund…neste blir vel en hest som står i hagen en morgen 😛 Det har vi forresten hatt, en løs hest i hagen, da var jeg bare en liten unge. Jeg ble vettskremt når hesten bare sto ved meg ute i hagen her. Det var en hest som hadde rømt.

Minus 14, brrr! Og kaldere skal det bli. Nå synes jeg ikke at det er så kaldt før det er kaldere en – 20, litt vintervær må en regne med.