I grøfta

Skulle gå hjem fra jobb i kveld, så grusbilen kjøre før på dagen, så tenkte at det skulle gå greit hjem. I morges da jeg gikk på jobb var det veldig glatt, jeg flakset ut med hendene rett som det var for å få igjen balansen når jeg holdt på å falle.

Men siden det var gruset trodde jeg at det var trygt å gå hjem i mørket. Haha, siden det da var mørkt så så jeg ikke hvor gruskornene var…De hadde vel lagt ut slik ca 10 gruskorn pr meter eller noe i den dur, jeg klarte ihvertfall ikke å treffe på de. Så jeg tuslet av sted i grøfta (eller nesten grøfta) tok helt ytterst på veikanten, for der var det litt snø og ikke bare blank is. Likevel klarte jeg å falle, passer bra siden jeg skal til fysioterapeuten i morgen…

Chakira skal til legen, vil si dyrlegen 😀 Har bare ikke fortalt det til henne enda, ikke om den stoore sprøyten heller. Da hun fikk vaksine i fjor så leet hun ikke på øret engang, og var så blid at en ikke skulle tro annet en at hun hadde vært der mange ganger og kjente dyrlegen personlig.

 

 

4 kommentarer om “I grøfta

  1. Huff da, håper det gikk bra med deg!
    Jeg har aldri hatt en hund som ikke har vært redd hos veterinæren, men jeg husker godt den schwææære nåla som skulle inn i nakken på min forrige hund når han skulle ha microchip’en sin. Da var jeg mer redd enn hunden, og utrolig nok kom det ikke et eneste pip fra han.
    Lykke til med både fysioterapeut og dyrlege i dag! 🙂

    Liker

Legg igjen et svar til gro Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..