Jeg står inne og forklarer hvordan det er med valper og syn, og dybdesyn (til noen av ungene som er hjemme) Og hvordan en må passe på og huske på at en valp ikke har de samme begrepene om høyder og mye annet som voksne hunder har. Så går vi ut…
Ute finner Amanda ut at nå kan hun gå oppe på snøen, det har vært kaldt, så snøen bærer henne. Og da forsvinner hun bortover snøen, og så ned…Amanda hyler når hun faller ned, slår seg i ene foten. Veterinæren sier at hun har fått seg en smell, han ser at hun går og belaster foten, og det er visst bra.
Så da har jeg en hund som halter, maken til uheldig hund, tror vi får skaffe oss klippekort. Før med de andre hundene vi har hatt er det knapt nok vi har vært hos veterinærene annet en vaksiner og kontroll (Litt mer har det vel vært, men fordelt over mange år så blir det ikke så mye) Amanda er snart like kjent der som hjemme…
Og jeg, jeg er jo like bekymret som tidligere når hun har vært syk.
Boerboelheidi 