Nå har vi hatt mange dager i full enighet om stort sett alt, jeg og Amanda. Og jeg begynner atter å tenke, endelig begynner hun å bli litt voksen. Hahahahaha
I går kvelde ene gangen vi var ute, så skulle vi da inn igjen også. Og selvsagt fant Amanda plutselig ut at, nehei, hun skulle da ikke inn, mye bedre å ligge på plen. Jeg stiller meg over henne for å dra henne inn, som om jeg fikk til det. Så skal jeg ta tak under framføttene hennes, for å løfte henne opp, da hører jeg naboen spørre hva jeg driver på med (vi bor veldig tett her…han sto inne i huset sitt, og åpnet vinduet) Vi skal inn, men ikke alle som er like enige sier jeg. Du får gjøre som T (mannen min) gjør, han bærer henne, sier naboen. Ja…men det er en viss forskjell på styrken vår sier jeg. Nå tror jeg ikke naboen mente det heller, jeg har en viss følelse at av vi er kilde til litt av hvert av morsomheter…. Noe som ikke er det minste rart, jeg hadde synes det hadde vært morsomt jeg også, om det ikke var min hund. En løsning er at jeg begynner å trene noe helsikes styrketrening, bortsett fra at jeg skaffet meg Amanda for å slippe å drive på med slik, tenkte liksom at hun skulle beskytte meg…
I dag gikk vi på tur, startet bra, og fortsatte bra. Men så kom de nykkene igjen
Nå var det jo nettopp det jeg gjorde, hun måtte pent bli med, men slik spetakkel. Fatter ikke hvor hun tar det fra, å legge seg ned på den måten der, er verre en hva en tre år gammel unge som ikke får viljen sin i butikken er. Jaja, vi får bare fortsette, det kan umulig bli verre…
Det er forresten fin utsikt fra oppe der vi går, nede der et sted bor jeg 🙂
Det ble da et normalt bilde av pelsen i dag da, merkelig nok…
Amanda er veldig glad i pinner, og ofte når vi er på tur så finner hun en pinne å bære på.
Hun bærer alle størrelser av pinner, de små leker hun med, og de litt større pinnene bærer hun med seg. I dag ble hun så glad da vi kom hit
Hun fikk ikke ta med noen pinner fra den haugen der, så skuffelsen var til å ta og føle på. Så da er det å bli Prinsesse Vilikke litt igjen
Her fikk hun tatt med litt never, så da gikk det plutselig an å gå igjen.
Er noen ganger jeg lurer på om jeg er alene om å ha så fantastisk veloppdragen og lydig Boerboel? Må si jeg er passe stolt… liksom
Vel, etter turen i dag så var det et kort opphold i hundegården, og da ble hundehuset såvidt besøkt igjen også.
Må bare tilføye at det hvite skummet rundt munnen ikke er et utbrudd av rabies, men et resultat etter å ha spist tørrfisk, hun har ikke så gode spisevaner enda, denne frøkna her.
Men må innrømme at jeg faktisk er veldig glad i denne pelsen min, samme hvor sta og «morsom» hun kan være.
Hun fikk jo nye seng for litt siden, som står ved sengen vår, og nå våknet jeg til det her på nattbordet en dag
Hun er dessuten like glad i bøker som meg…så bøkene har blitt flyttet litt unna nattbordet, hun har det med å lese så voldsomt…
Boerboelheidi 