Alene

Alene og alene, vi er da tre stykker her, men ble litt stille (hører dere det, dere bråkebøtter 😆 )
Vel, stille og stille… Vi gikk en liten tur i kveld, når vi kom hjem var det tid for mat for Amanda, og etterpå sovnet hun…og det skal jeg love dere høres!

Amanda har igrunn veldig godt av å ha flere folk i huset i perioder, siden jeg og mannen min stort sett er veldig rolige av oss. Kan bli litt for rolig, men har «unger» som kommer innom ellers også, selv om de ikke bor her over flere dager. Og titter da innom noe ellers også, i ny og ne.
Amanda begynner å bli veldig flink til å takle «fremmede» som kommer, som hun ikke har hilst på før, slik nå i helgen også.
Jeg har jo «mast» om det før også, men er så godt å se forandringen på Amanda, og spesielt siden så veldig mange har syntes hun har vært så «merkelig» i oppførsel. Jeg har forklart og forklart til jeg har vært nærmest blå. Må innrømme at jeg har vært oppgitt til tider, når jeg for nte gang har sagt at hun er slik, gi henne tid, la henne få hilse på sine premisser, og at hun kommer til å forandre seg når hun blir eldre. Nå har jeg jo ikke hatt noen garanti for at hun kom til å forandre seg, men siden jeg i utgangspunktet visste mye om Boerboel, så hadde jeg et håp om at det ble bedre, og det ble det. Amanda er fortsatt veldig reservert av seg, og hun må ha føringen over hvordan situasjonen skal være, men hun går nå rett bort til folk, og snuser, ser på de, snuser litt til, og så etter enda en liten stund så kan de faktisk klappe henne. Og når hun har kommet så langt er det egentlig best at folkene drar med det samme for da begynner hun å bli såpass godt kjent at hun skal leke med de, og en BB som tror hun er 5 kg og hopper på alle fire for å leke….

Før så sto hun på mange meters hold, boffet og var veldig tilbakeholden, prøvde folk å nærme seg (er jo alltid noen som ikke hører!) så rygget hun boffende tilbake, etter langt om lenge kunne hun nærme seg, men ikke alltid hun gikk nærme heller. Var noen få hun gikk bort til nesten med det samme, men det var ikke mange. Og å klappe henne var nærmest utenkelig.

Nå er det slett ikke alle Boerboel valper / hunder som er slik, kanskje heller fåtallet, men det er uansett veldig viktig å sette seg inn i hvordan rasen er / kan være om man tenker på å skaffe seg hund. Og til større hunderasen er, og «spesiell» til mer viktig er det. Man skaffer seg ikke Boerboel for å tøffe seg, da har man feilet i utgangspunktet. Dessuten, Boerboel tøff??? Pøh, de er da bare søte og sjarmerende!

Men nå skulle jeg egentlig ikke skrive så mye i dette innlegget, bare noen ord, og så bilder.

Så her kommer bilder fra uken som har gått, svært få eller ingen av bildene har vært planlagt, så da ble de deretter, og alt rundt de… 🙂

Duh, du har lært at vi skal dele? Du har snart spist opp alt du.

 

Var nok en veldig spennende westernfilm på tv

 

Kos og klapp er viktig

 

Ikke forstyrr da Amanda, vi ser på tv!

 

Opptatt? Neida, her skal vi leke, selv om noen skal sove…

 

Sjarmør, med riktig stor S 😉

Det har vært riktig koselig å ha barnebarn på besøk over tid, ja datteren også, hehe. Og det er veldig bra for Amanda å ha så små barn rundt seg litt. Vi er selvsagt veldig påpasselige alle sammen, Amanda er stor, og hun er veldig «nufsende». Hun bruker nesen og ansiktet å dytte med, for å få kontakt, og for å få kos…Og det blir veldig til kraft bak en slik liten nese…Og jeg kan dessverre ikke skryte av at Amanda er verdens beste barnevakt til små barn. Hun har ikke begrep om at det er små barn, og at hun er kraftig, hun «nufser» i vei, og vi må sette grenser. Det er vel ikke så mange hverken små barn eller voksne som liker å bli dyttet på, og rundvasket.
Vi har hatt baby og hund, vi har hatt små barn og hund, store barn og hund, og en ting er felles: stol aldri på en hund i forhold til barn, uansett rase eller størrelse!

Alle våre hunder har vært snille gode familiehunder, som aldri har vist noe tegn på motvilje / aggressivitet mot ungene (ett unntak, ene hunden vi hadde visste tydelig at han ikke likte små unger, ungene her i huset var «store», ikke at han ble sint, men han gikk unna, og oppsøkte aldri unger), de var bare verdens beste hunder, men unger er unger, og hunder er hunder. Poenget er at man ikke vet og kan garantere, hverken unger eller hunder og deres oppførsel. Det kan være episoder som slettes ikke var galt ment, men som kan oppfattes galt av unger eller hund, og vi har vel alle lest / hørt om episoder hvor ting har gått galt, og ingen skjønner noe, for hunden har vært verdens snilleste hund hele tiden. Paralleller kan sees også blant folk, uten at jeg skal gå nærmere inn på det nå, siden mine få ord allerede har blitt litt mange.

Ha en flott kveld 😀