Nå er jeg ikke så stor tilhenger av paybacktime…
Men noen ganger skjer det saker som man ikke helt har 100% styring på.
Amanda kan være slitsom noen ganger når hun driver å vekker meg, enda jeg har fortalt henne mange ganger at en dame i min alder trenger skjønnhetssøvnen sin.
I går kveld hadde hun lagt seg og sovnet før meg, og jeg, jeg er selvsagt hensynsfull, og lister meg nærmest i seng for å ikke vekke henne. Det siste jeg gjør før jeg er oppi sengen, er å sparke borti sengen hennes (det gjorde forresten vondt) Amanda skvatt til og våknet. Uff!
Jeg måtte selvsagt bruke et par minutter på å få henne til å sovne igjen.
Så strekker jeg meg etter puten min, som av bestemte grunner er på øverste bokhyllen, og med det samme jeg tar ned puten min så drar jeg selvsagt ned puten til Amanda som også ligger oppe der. Den havner på hodet til Amanda, og hun våkner… Og det går et par minutter til med å forklare at det var et uhelll, og at det bare er å legge seg til å sove, jeg skal ligge helt rolig resten av natten.
Resten av natten sov vi godt begge to 😀
Amanda vokter og passer på her, hva har man ellers en Boerboel til? Når vi er på verandaen er hun alltid klar, hører hun noe som ikke er normalt i hennes ører så «spisser» hun ører
Og så bare for å være sikker så kommer det et dypt
Ikke rart jeg føler meg trygg, når jeg har noen som Amanda som kan passe på meg.
Men er hun nå så ivrig i tjenesten som jeg tror, jeg har en mistanke om at noen ganger er litt lettvint, at hun så å si sover på post.
For å finne ut mer, så går jeg inn, og etter litt tid går jeg bort til verandadøren og ser ut, der ser jeg vokterhunden Amanda i kjent posisjon
Det er jo godt å se at hun kan slappe av da…. noe hun forøvrig gjør nå også, veldig lenge etter jeg tok dette bildet. Tror hun har forlenget siestaen sin litt…
Boerboelheidi 