Som overskriften sier, endelig påskeferie, og jeg skal kose meg 🙂
Amanda har tatt påskeferie også
Hun har fått ren dyne i sengen på soverommet, fått tilbake Biabeden, og rent teppe i stuen, og så velger hun å legge seg midt på stuegulvet, og der sover hun, rare hunden.
Satt å skar opp noe elgkjøtt en dag (stroganof 😀 ) Og selvsagt måtte Amanda få en smakebit også, siden jeg hadde mobilen på bordet filmet jeg det, for å vise hvor veldig forsiktig hun er til å «ta» maten, nesten så jeg begynner å lure noen ganger, om hun tror vi prøver å putte i henne noe hun ikke liker, for hun må først lukte på det, og så liksom smake, før det kan spises. Men om jeg slipper ned noe… da er hun der før det lander.
Amanda var jo så glupsk da hun var valp at det nesten var problematisk til tider, hun spiste så fort at maten kom opp igjen, men det er helt borte, det varte bare en liten periode heldigvis.
Amanda har alltid vært grei med maten sin og oss rundt, ja med alt hun spiser/tygger på. Hun kommer med både fisk og kjøttbein for at vi skal holde mens hun tygger/gnager, men det tror jeg er fordi det er enklest for henne… slipper å skitne til labbene sine 😉 Neida, tror det er mest for kos hun gjør det, er koselig med selskap.
Jeg vet ikke om matforsvar/mataggresjon hos hund er noe som «ligger i» hunden fra de er små, eller om det er noe som kan komme senere. Vi har aldri hatt hunder med noe slik, så vet ikke om et er bare «flaks» eller hva det er.
Jeg er av den oppfatning at hunden skal spise maten sin i fred, men når Amanda var liten så hjalp jeg henne ofte med å få opp all maten av matkoppen (det satte seg fast i koppen når det var oppbløtt) og hun fikk også mat av hånden ellers også. Når hun hadde store kjøttbein/tørrfisk, og vi mente hun hadde spist «nok», så byttet vi bare i en godbit som hun likte, så hun reagerte aldri når vi tok bort det hun hadde spist på. Vi trente også en del på å «bytte», siden hun en periode plukket opp alt av stein ute her, så hun ble bra flink til «slipp» kommandoen etterhvert.
Nå har hun en periode hun tar «alt», igjen! Er jo måneder siden sist hun drev slik, men dette er tydeligvis også noe hun må gjennom en gang til. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt «slipp» i dag, og noen ganger står hun der bare, nesten så jeg ser hun vurderer for og imot, om hva hun skal gjøre, før hun slipper. Etter jobb i dag så var det en del som måtte ryddes og vaskes hjemme også, så Amanda kjedet seg vel litt.
Ene gangen måtte jeg ha en leteaksjon igjen, Amanda smattet på noe, men når jeg snakket til henne så sluttet hun, og bare sto der. Når jeg så vekk begynte hun å smatte og tygge igjen. var tydelig at det var noe som ikke var så stort hun hadde i munnen, for hun strevde med å finne det selv… Så da var det bare å begynne å lete… etter litt fant jeg en liten trebit (av veden) og mye slim og spytt. Kan ikke være kresen når man har hund
Men det sier litt om Amanda at vi kan rote slik i munnen hennes, uten at hun protesterer. Nå vet jeg ikke om hun er slik til andre, hverken med mat/bein/leteaksjoner, men er vel ikke så ofte en har behov for å rote rundt i munnen til en hund man ikke kjenner heller…


