Amanda er utslitt

Har vært en travel dag for lille Amanda i dag. Vi startet dagen med å spise frokost, ut en tur, og så sove leenge fremfor ovn. Jeg rakk å lese ut en bok mens vi satt/lå der, jeg måtte jo pent bare sitte der så lenge Amanda sov.

Så var det litt ditt og litt datt.

Vi gikk en tur i dag. Og i ettermiddag gikk vi tur igjen, da møtte vi verdens flotteste Newfoundlender, Inka. Hun er bare så flott å se på, de fleste Newfoundlendere jeg har sett og møtt har vært svarte, Inka er nydelig brun. (Bilder senere i innlegget) Var ikke måte på hvor tøff Amanda var da hun så Inka, «morsket» seg og var den hunden. Men så kom de nærmere hverandre, da var det plutselig en hund som ikke var fullt så tøff lenger, hehe. Inka ble nok litt stor, men hun var veldig grei å møte, så de fikk snust og hilst på hverandre. Jeg er veldig glad når vi møter hunder vi kan hilse på. Kommer nok ikke til å gjøre slik at vi skal hilse på alle hunder vi møter hele tiden, er greit å bare kunne gå forbi uten at hundene hilser også. Men for Amanda er det nå også viktig å kunne hilse på for sosialiseringen sin del. Og siden Inka bor bare et steinkast unna (om man er veldig flink til å kaste stein) så er det greit å være på bjeffefot.

Jeg tok mange bilder av Inka og Amanda, men når en liten hund ikke klarer å stå noenlunde i ro i to sekunder blir det ikke så tydelige bilder. Ser også at været og bakgrunnen gjør sitt til at bildene varierer.

Amanda har fått tre måltider i dag, ser ut som det har gått greit, men i løpet av sekunder er hun ferdig. Skal ta tiden nå til uken, og så når hun får den anti-glupsk skålen, for å sammenligne.

Nå i kveld spiste Amanda kveldsmat, og sluknet. Det «durer» godt på dynen hennes 😆 Heldigvis er hun vanligvis…grei å få lagt om kveldene likevel, når vi legger oss er det godnatt for henne uansett ser det ut som.

 

Skogstur
Første møte 🙂
Flotteste Inka 🙂