Nå er ikke Amanda noen vannhund slik egentlig, hun er en Boerboel 🙂 Men hun liker vann, og jeg fikk så til de grader testet mine «nye» fjellsko sist vi var på fjellet.
Ser ut som hun liker best å vasse, men det er mer enn greit nok synes jeg…
Har jo gjennom tiden med Amanda lurt litt på om hun kanskje hører litt dårlig… vil si det kan nesten virke som hun har hatt perioder der hun har vært helt døv *host*
Det ser heldigvis ut til at hørselen er en sans som bedrer seg med alderen, litt merkelig men helt ok.
I dag hadde jeg rydde/vaske dag hjemme (urk), mannen var på jobb, så Amanda fant ut at det var best å gå på soverommet å legge seg. Hadde skiftet på både vår og hennes seng, så der var det fred og ro. Veldig godt å ikke ha henne rundt seg når man driver på også, så slipper jeg å snuble meg rundt her.
Etter langt om lenge så fant jeg ut at det kunne passe med 5 min, så hentet meg litt drikke og noen peanøtter. Når jeg gikk bortover stuegulvet så mistet jeg en halv peanøtt på gulvet, i neste sekund hørte jeg det ramlet på soverommet og der kom Amanda i full fart, gjennom gangen inn på kjøkkenet og inn i stuen, og snuste seg fram til peanøtten. Hurra for hund med god hørsel! Og jeg vil ikke hverken høre eller se et hæ? fra henne mer (hun har et veldig tydelig uttrykk for hæ?)
Siden Amanda fikk rent på sengen sin så fikk hun ren koseklut også, og etter hun hadde vært å spist peanøtt gikk hun på soverommet, hentet kosekluten og la seg i stuen
Hun lå jo godt… så var synd jeg måtte følge både henne og kluten på rommet igjen, siden jeg skulle vaske. Men det gikk greit, hun lå rolig til i ettermiddag, og da var både hun og kluten framme igjen.
Boerboelheidi 