Stikkord: konfirmasjon

Har hatt en morsom, lang og travel helg.
Var bedt i konfirmasjon i Drammen, det er jo ikke den nærmeste byen, så heldig for oss her så kan de også ha konfirmasjoner på lørdager.
Da jeg våknet fredagmorgen var min første tanke «å nei», toget skulle gå klokken 5:45, og jeg hadde sett på klokken, den var da 5:25, og med 9 mil til nærmeste tog-stasjon så sa det seg selv at dette kom til å bli travelt… Men puh, jeg hadde drømt! Klokken var bare 3:45, så vi hadde god tid. Det som var litt ekkelt var at den følelsen med forsovelse satt i meg en god stund, og den følelsen er ikke god.
Kom meg på toget etterhvert, satt å døste innover til Drammen, tok vel ca 4.5 timer med toget, men tog er veldig ok å være med.

Søsteren møtte meg på togstasjonen, så dro vi hjem til henne. Jeg begynte å bake med det samme, greit å få det ferdig, skulle lage «to» verdens beste.
Når jeg hadde begynt å lage røren og rørt den sammen så så jeg på langpannen jeg hadde kledd med bakepapir, og på røren, og sa at det så da veldig lite ut til å passe i langpannen.
Jeg så jo at dette umulig kunne gå, var ikke nok til å dekke bunnen i det hele tatt. Sto å så på røren og lurte på hva jeg hadde gjort galt. Hadde tatt 150 g smør og 150 g sukker, og det var akkurat det som sto i oppskriften også. Har jo laget denne kaken så mange ganger at jeg kan oppskriften utenat…
Men så kom jeg på det, det skal jo litt mer enn smør og sukker i røren… egg, hvetemel, bakepulver og melk. Og da ble det nok til å dekke langpannen.
Bake kaker etter så lite søvn var nok ikke det smarteste.
Men da var det å vente i spenning til den ble stekt, om marengsen ble sprø osv. Alltid spennende med «ny» stekeovn osv. Men begge kakene ble bra, så da kunne jeg slappe litt av.

Så dro vi for å kikke i butikker… Det var jo heller ikke så smart, siden jeg ikke skulle shoppe noe.
Jeg fikk kjøpt diverse…
Så skulle vi tilbake til leiligheten, men på bussen tilbake (vi gikk til kjøpesenteret, men da bar vi ikke på noe…) kjørte vi forbi hotellet de andre var på, og jeg hadde snakket med de, så visste de hadde sjekket inn. Da fant jeg og søsteren min ut at vi overrasker de. Hoppet av bussen og inn på hotellet. Spurte etter rom nummeret til datteren, men nei, hun fant det ikke. Nå er jeg vant til at navnet kan by på problemer, så sa hvordan det staves, men fremdeles fant hun henne ikke. Litt rart, men så sa jeg navnet til ene sønnen, siden han også hadde rom der, men nei, hun fant ikke han heller.
Før vi i et hele tatt spurte etter de så tenkte jeg at de sikkert ikke har lov til å oppgi nummeret på rom slik (jeg har nok sett for mange filmer) men da burde de jo si det, og ikke at de ikke finner de.
Jeg hadde bestilt rom der jeg også i mitt navn, til noen andre, så var på tur til å spørre etter meg selv… Men før jeg kom så langt at jeg fikk spurt etter meg selv, så spurte hun i resepsjonen om vi var på riktig hotell……………………..
Selvsagt var vi ikke på riktig hotell, det var tre forskjellige Nordic Choise hotels der… og vi var på ett av de vi ikke hadde rom på.
Flaks at vi ikke ringte til de og ba de møte oss i resepsjonen, eller fikk romnummeret av ungene og gikk opp til de.
Men, da dro vi tilbake til leiligheten, etter et rask besøk på bondens marked på torget.

Etter vi kom tilbake til leiligheten var det å slappe av litt, før vi dro til Peppes og møtte de andre der, ble en koselig kveld 🙂

Lørdagsmorgen synes jeg var koselig og rolig, men det var nok ikke alle som var like rolige… Noen måtte for eksempel ut å kjøpe ny skjorte, etter å ha prøvekjørt et strykejern…
Jeg og søsteren min hadde jo bakt, hun en diger sjokoladekake og jeg verdens beste. Begge kakene dekket hvert sitt «stekebrett», så vi måtte ta taxi ned til der middag/kaffe skulle være, for å få levert kakene før kirken. Sitte i bil med «penklær» og store klissete kaker er ikke noe morsomt!
Veien ble veldig bratt, det var mange dumper og svinger, og jeg sukket lettet når kakene endelig var levert. Da var det bare å rusle bort til kirken, og da er det vel også på tide med noen bilder

Har vært «snill» og tatt med bare flotte bilder denne gangen, siden det tross alt er en konfirmasjon 🙂

Det ble en rolig kveld, de fleste var vel passe slitne etterpå.

Det var rart å være uten Amanda så lenge. Jeg hadde rene klær hele helgen, det var sjelden opplevelse. Heller ingen som vekket meg eller sa godnatt med slafsende kyss, fikk ingen labb deisende inn i ansiktet… Men, jeg fikk godnatt hilsen med bilde av Amanda hver kveld, det er hunden sin det 😉
Fikk bilde av Amanda søndagen også, der hadde hun ryddet alle tyggesaker, lagt de pent på teppet sitt, og seg selv ved siden av. Hun hadde gjort det helt av seg selv sa mannen, ryddingen altså, ikke bildet.
Men jeg stusset litt da jeg så bildet, var tatt med mobil så var ikke så veldig bra, så jeg tenkte jeg skulle la være å spørre. Kjente ikke igjen det øverste teppet til Amanda, men kunne være at bildet viste feil farve eller noe… tenkte jeg.
Når jeg kom hjem så spurte jeg når Amanda hadde fått nytt teppe, det ene teppet hun hadde var veeldig likt det vi har (hadde) i sofaen…. Mannen hadde bare tatt de teppene som lå på gulvet, luftet de og lagt de på plass til Amanda. Amanda tar jo tepper fra sofaen om hun har anledning, og det hadde hun tydeligvis gjort i helgen en gang også, og mannen hadde ikke sett det. Hun har jo så mange tepper i omløp, så nå ble det ett til 😆

Jeg fikk endelig ny rist når jeg var i Drammen… så slapp jeg å stjele den datteren min har (hadde egentlig tenkt å tatt med den de har når jeg så den i vinter, men hadde ikke plass i vesken min)
Den er så praktisk, og stor (50×28) så jeg har to stk.

Kjøreturen hjem var lang, men noen hadde glemt å ta ut buret i bilen, så vi fikk ihvertfall sikret bagasjen vår

Vi var to biler hjemover, og de i den andre bilen kjørte bare bittelitt feil (vi kjørte litt feil) ut av Drammen, så vi «mistet» hverandre.
Etter å ha kjørt litt og kommet godt ut av Oslo så stoppet vi for å fylle diesel, der traff vi jammen på kjentfolk

Tenkte jeg skulle skrive en melding til mannen som satt hjemme og ventet (vel, ventet og ventet…) Så jeg skrev en hyggelig melding og sende.
Så fikk jeg svar… to etter hverandre første sto det «hm» på, andre var slik: 😯
Da begynte jeg å lure litt…  Men så oppdaget jeg at meldingene jeg hadde fått, de var fra datteren min. Det var jo greit, men forsto egentlig ikke hva hun mente, hun satt i den andre bilen, og vi i den bilen jeg satt i hadde ikke gjort noe spesielt.
Men…. var da jeg kom på å sjekke hvem jeg hadde sendt melding til… 😳 Det forklarte hennes meldinger, haha…

Etter noen timer var vi da hjemme! Det var så godt å komme hjem til mann og hund, Amanda viste litt mer glede over å se meg enn hva mannen gjorde, vet ikke om jeg skal bli bekymret eller ikke…
Vi brukte litt over 6 timer hjem igjen, med innlagt McDonalds pause, der jeg drakk cola… Har ikke sans for maten der, men var ikke sulten heller, så da gikk det greit.

Ble litt att og fram det her, men det er bare slik det blir…

Så et par bilder til slutt…

 

Og noen blir aldri for gamle til å klatre i stoler