Stikkord: klokapsel

Det ble en nesten normal natt, Amanda har sovet «godt» hele natten, tror jeg. Hun våknet litt tidlig, men sovnet igjen etter litt.
Jeg tok bort sengen på mandag, så hun har bare madrassen å ligge på, slipper å hoppe opp og ned, og ikke noen kanter til å ta inn med av skjermen. Men hun får ikke være på soverommet alene enda, ikke så farlig med det heller, har bia bed sengen i stuen, dynen (og puten min) ved sofaen, og litt tepper her og der som hun har dratt utover.
Hun vil jo ofte være der det «skjer», så når jeg er på kjøkkenet ligger hun her..

Det var nok mer tilfeldig at teppet lå der akkurat da, vanligvis ligger hun rett på gulvet på kjøkkenet, men nå får hun bare dra de teppene der hun vil, så lenge.. 
Gårdagen gikk egentlig veldig bra også, jeg sydde en «potesokk» *host*. Det er ingen potesokk, vet ikke hva jeg skal kalle den, det er ihvertfall en nødløsning, noe vi kan dra på foten hennes når vi er ute og det er vått. Det går merkelig nok greit å ha den på og av, ser ut som det fortsatt går bra med foten og den fraværende klokapselen. Skjermen går det sånn noenlunde greit med. Største problemet er vel at det kan bli litt kjedelig etterhvert, men til helgen blir det nok av selskap til henne 🙂
Må heller ikke glemme at Kaos er her, han har vært her siden reinsjakta startet, siden PH da forsvant til fjells.
Kaos er litt heldigere enn Amanda, han har føtter i orden, så han får være med på skogsturer og «slik», Amanda stakkar må være hjemme med meg.
Jeg har ingen anelse om hvor lenge Amanda må bruke skjermen, når vi kan gå tur igjen osv, så får ta det etterhvert. Ser det er store forskjeller på hva/hvordan ved slike skader, så får nesten bare ta det som det kommer.
Jeg hadde fri i går («nærmeste familie» osv 😛 ) og har heldigvis en jobb (og arbeidsgiver) som gjør at jeg legger opp dagen (natten) min stort sett som det passer. Bare jeg gjør jobben min og jobber de timene jeg skal, så har jeg bra fleksibel arbeidstid. Det beste er nok den vanlige arbeidstiden jeg har, men i slike situasjoner er det veldig greit å ha det litt fleksibelt.

Så, her kommer flere skjermbilder

Denne oppblåsbare kragen er nok ikke den beste å ligge med, men utrolig hva man kan venne seg til. Dette ble tatt før jeg fikk tak i den andre skjermen, og mens hun enda hadde bandasje på.

 

Amanda bruker skjermen sin nesten som et «våpen», hun stenger for oss om vi skal forbi henne og hun vil ha oppmerksomhet og kos.
Hun går bak oss og dytter i oss med kragen «her er jeg dytting», for å ikke snakke om «trikset» hun har lært seg selv, gå mellom føttene. Det med å gå mellom føttene kan være vanskelig nok til vanlig, uten skjerm.. 
Men hun er nå koselig, i går når vi lå på gulvet her så la hun skjermen nesten rundt hodet mitt, nesten så jeg fikk en følelse av hvordan leve i en skjerm..