Og slik går nå dagene..
Har problemer med en prolaps i ryggen, så er hjemme ut uken. Det kunne vært verre (og har vært verre) så slik sett skal jeg ikke klage.
Men er litt rart å være hjemme på dagtid, uten å kunne gjøre så mye, litt kjedelig..
Amanda bryr seg fint lite om at jeg er hjemme, hun ligger stort sett på soverommet om dagen. Kommer fram en og annen gang, ser på meg og så går hun å legger seg på soverommet igjen, eller hun legger seg en liten stund i stuen før hun går på soverommet.
Vil si, om morgenen etter frokost og luftetur er hun full av energi… Litt for mye til tider, og synes det er litt rart, for vanligvis er hun helt alene den tiden, bortsett om helgene.
Var greit å tilbake til gamle rutiner om morgenen også, hun ligger rolig selv om Tore står opp, og ordner til før han drar på jobb. Det forbauset meg litt, men hun må ha litt oppmerksomhet fra meg.. å snu seg fra var nytteløst, da fikk jeg en labb rett på øret, hun satt i sengen sin og «klabbet» til meg.
Noe senere når jeg tenkte vi skulle ligge litt til så bare så hun ned på meg bokstavelig talt, forlabbene i sengen vår og syntes tydeligvis jeg hadde behov for å bli vasket av meg morgentrøttheten i ansiktet…
Men jeg klager ikke på alt dette, er mitt valg å ha henne på soverommet, og sengen hennes klin inntil sengen vår på min side.
Har lest en del om hunder og søvn, og det er et veldig interessant tema (som alt annet med hund er)
Hunden er et flokkdyr og liker å være sammen med flokken sin, og for Amanda er flokken hennes oss.
Hundene bedre om de sover sammen med andre, dette er fordi de da er tryggere. Det er flere til å oppdage og varsle om farer (Amanda tar det for gitt at hun har fri om natten, og at vi passer på selv, folk kan da gå inn og ut uten at hun reagerer, de kan tilogmed lage seg mat..)
Se på valper hvordan de ligger, de ligger ofte i en «haug», og trekker til hverandre.
Siden jeg var hjemme i morges så slo jeg på tv for å se god morgen Norge, og der skulle det komme et innlegg om hund og innbilt svangerskap. Siden «vi» har slitt så mye med det nå (se tidligere innlegg) så satt jeg spent å ventet.
Men må innrømme at jeg ble skuffet, var ikke noe nytt, heller ikke mye informasjon, er kanskje fordi jeg har søkt og lest så mye selv siste ukene.
Men nå har jo vi allerede tatt en bestemmelse, så da får vi bare se..
Amanda i stuen i morges
Boerboelheidi 