GODT NYTTÅR
Da kan vi ønske 2013 velkommen 🙂
Jeg var veldig spent på nyttårskvelden og natten pga Amanda, vet aldri hvordan hunden reagerer på fyrverkeri.
Har hatt hund som har vært veldig redd fyrverkeri, nærmere bestemt livredd. Hund som ikke har vært redd, for så plutselig etter flere år ble redd, og hunder som har ligget å sovet mens raketter og annet fyrverkeri ble fyrt avsted.
Nå med Amanda i «rette» alderen og løpetiden og «alt» så var jeg forberedt på at dette kunne bli lite morsomt, men er vanskelig å lage noen plan når en ikke vet hva som skjer.
Første del av kvelden lå Amanda slik
Nå er det ikke så mye fyrverkeri rundt oss, men litt blir det da. I forfjor begynte det tidlig på kvelden, litt nå og litt da, til det nærmet seg tolv og «resten» kom.
I år fjor hørte jeg ikke noe spesielt før det nærmet seg tolv, men så hadde vi på litt lyd på tv om kvelden, ikke slik veldig høyt, men kanskje litt over hva vi normalt hadde villet hatt på. Luftet Amanda ved ti tiden, og hadde slik flaks at det ikke var noe hverken lyd eller lys av noe fyrverkeri da.
Etterpå la Amanda seg til å sove igjen.
Når det nærmet seg tolv så begynte det med lysglimt, smell, «dunder» og alt det andre, men var fint lite «hviiiiiiiiin».
Amanda våknet, så seg rundt, og gikk bort til vinduet for å se hva et var. Jeg hadde trekt for gardinene på vinduene bortsett fra ett, for der så en uansett ikke så mye.
Amanda så bare interessert ut, og reagerte ikke så mye mer, så jeg fant ut at da distraherer jeg henne gjennom resten av smellene, noe som igrunn var veldig enkelt… Jeg tok bilder, haha. Amanda er ikke alltid så glad i å bli tatt bilde av, men så var det dette med hva som følger med fotograferingen da… Godbiter!
Så da fotograferte vi oss gjennom resten av fyrverkeriet, med en og annen godbiten som belønning, og Amanda reagerte ikke på noe av fyrverkeriet, da…
Men selvsagt måtte hun ut igjen, jeg hadde en mistanke om at vi måtte ut igjen, for nå under løpetiden har det vært noen flere turer ut.
Jeg drøyet det til etter halv ett, for tenkte at da var det meste av fyrverkeriet over. Det var det jo også, men selvsagt kom det ett og annet «bang» etter vi kom ut, men da stoppet hun bare opp, lyttet litt, og så var det «ok».
Vi bor i «nærheten» av en skytebane, ihvertfall såpass at vi hører når det er skyting, og Amanda har ikke reagert på det tidligere heller.
En annen hund vi hadde reagerte så mye til slutt at han ikke turte å være ute i det hele tatt når det var skyting på skytebanen, men det var mest pga sykdommen han hadde.
Og resten av natten var nesten rolig, vi hadde noen minutter med «krangling» etter vi la oss, jeg og Amanda, men det var pga noe annet…
Ser en godt etter på bildene ovenfor her, så kan en faktisk såvidt ane at Amanda har løpetid… Jeg har noen andre bilder av Amanda der en ser hvordan en hund med løpetid ser ut… de kommer nok ikke på bloggen for å si det slik.
Jeg hadde jo tenkt å ha slik «oppsummering» av 2012, men jeg kom aldri så langt, men kan ta med et bilde av de to viktigste hendelsene mine i 2012
Amanda visste jeg faktisk ikke om på denne tiden i fjor, så der ser en hvor mye som kan skje på kort tid.
En av hendelsene «gjentar» seg jo i 2013, det blir spennende 😉
Jeg og Amanda setter stor pris på å ha deg som leser, og følger av bloggen, og håper at du også følger oss videre i 2013
Boerboelheidi 