Så sitter jeg her igjen da, øm og sår både her og der.
Vi skulle bort en tur i går kveld, og den som klarte å falle skikkelig var meg. Det var gruset ute her, men siden det var mørkt… Vel, mørkt og mørkt, jeg klarte jo selvsagt å falle like foran bilen, bare slik at det kunne sees liksom, mannen kom ihvertfall veldig fort ut av bilen…
Siden vi skulle bort så hadde jeg tatt på et par sko/støvletter som slettes ikke er egnet til glattisen, hadde jeg enda tatt de nye, men siden det var så vått alle steder gjorde jeg ikke det.
Jeg gled mot grinden, som sto åpen, slo ribbeina inn på grinden, og falt videre ned på isen med albuen, hoften og kneet. Resultat: litt øm og sår her og der, men det verste, det var at min helt nye lyse ull strømpebukse fikk hull og blodflekk, så da er den ødelagt.
Igrunn bare flaks noen ganger hvordan det går, og jeg har (bank i bordet) aldri brukket noe. da jeg fikk stavret meg inn i bilen var det første jeg gjorde å ta noen skikkelig inn og utpust, var mest redd for ribbeina, men var ikke noe problem med å puste.
Vi hadde vinter noen få dager, så ble det mildt, regn og vind, så uteområdet her og de fleste andre steder er is og vann, og enda mer is og vann. Er jo flott at det er mildt, men -20 hadde vært bedre.
Amanda har problemer med å gå ute her også, prøver å få henne bort til områdene med snø eller grus.
Amanda har vært helt normal igjen siste to kvelder, hurra! Ikke mer dansing og herjing i sengen.Så da er det vel en stund til neste gang, slik minst 6 mnd håper jeg, da er det sommer.
Var nok ikke bare bare å begynner på hverdag igjen for Amanda heller, med mye folk rundt seg nesten hele tiden, og aldri alene, så ble det litt forandring til roligere dager. Første jobbdagen ble jo ekstra lenge alene for henne, men da dro jeg så tidlig på morgenen at hun sovnet bare igjen, tror jeg.
Dagen etter puttet jeg litt tørrfisk i kongen hennes, så da brydde hun seg ikke så mye om at jeg dro, og er jo bare 4-5 timer hun er alene vanligvis.
Jeg ryddet og vasket litt hjemme en dag, Amanda gikk da lei
Greit å bare kunne legge seg ned når en blir lei.
Og så et bilde av BC’en vi hadde Shep
Var pga Kjersti jeg lette fram bilde og skannet inn, for å vise hvor stor å flott han var, og jeg nevnte i en tidligere «samtale» at han var stor 🙂
Han var en fantastisk hund på de fleste områder, kunne egentlig skrevet en hel bok om han.
Han fikk høyt stoffskifte (Hypertyreose) og det var ikke så lett å behandle hos hund. Hunder får vanligvis for lavt stoffskifte (Hypotyreose) og det er enklere å behandle. Høyt stoffskifte er vanligere hos katter enn hos hunder. Men i begge tilfeller er det hormonet tyroksin som er «problemet».
I ettertid ser jeg at vi kanskje prøvde for lenge, men det er ikke så enkelt å finne ut når nok er nok, og så er det slik at en håper og tror at det blir bedre.
Ett av de vanskeligste valgene en har som hundeeiere er om en må ta valget om at det er nok for hunden, det er ikke så lett om hunden begynner å bli eldre heller, selv om det på en måte er mer naturlig da.
Boerboelheidi 