For noen år siden hadde vi et par akvarier, og der hadde vi selvsagt «støvsugere», fisk som rengjorte og spiste alger, nå vet jeg ikke om Amanda støvsuger eller rengjør så mye, men av en eller annen grunn fikk hun meg til å tenke på akvarie og fisk i dag…
Hm, jeg begynner å ane hva de merkelige klebrige flekkene på gulvet er…
Amanda er en hund som liker å være der vi er, her lager jeg pizza i går kveld, og plutselig sa det bare «dunk» bak meg, trengte ikke engang snu meg for å vite hva det var. Hun skal ikke bare ligge i nærheten, hun skal være inntil så hun kjenner at hun ligger inntil, men det er da kos
I dag etter dusjen oppdaget jeg dette utenfor
Men, samtidig er Amanda en hund som kan gå på soverommet for å legge seg og sove om vi sitter i stuen.
Amanda kan også være alene i mange timer, om hun må. Vanligvis er hun alene 5-6 timer om dagen nå om vi er på jobb.
Hjemme alene trening med hund er noe jeg egentlig ikke liker, men det er jo veldig viktig. Vi har hatt hund som ikke kunne være alene hjemme i 5 minutter, og husker veldig godt hvor vanskelig det var selv om det er en del år siden.
Når Amanda kom her så kunne jeg bare skifte over til å jobbe ettermiddag/kveld isteden for dag, slik at vi fikk litt tid på oss. Og vi tok det veldig sakte i begynnelsen. begynte med den vanlige ut av rommet, gå inn på et annet rom, lukke døren, inn igjen etter få sekunder osv. Ned i kjelleren, ut med søplet og videre i den dur. Alt det gikk jo bra, men det var nok fordi jeg så at Amanda ikke brydde seg så mye.
Når jeg skulle begynne å dra på jobb tidligere, slik at Amanda måtte være helt alene, så var det slitsomt (for meg)! Men jeg «jukset» til å begynne med, lot som ingenting, og gikk ned i kjelleren og ut den kanten, eller ut verandadøren, for det var Amanda veldig vant til. Mannen sa at Amanda var rolig når han kom hjem. Og de gangene jeg var borte og kom hjem først så listet jeg meg rundt huset… eller gikk om kjelleren for å sjekke om det var rolig, og det var alltid rolig. Etterhvert (etter bra lang tid) så begynte jeg å gå ut på normal måte når jeg skulle på jobb, men det gikk bra det også. Sto litt utenfor dør eller vindu og lyttet…
Hun hadde en periode i høst eller vinter (husker ikke når) en gang der hun begynte å «pistre» slik «stakkars meg» når jeg hadde gått ut i yttergangen og sto å hadde på meg klær og sko. Da var det vanskelig å dra, og vite hun ble igjen hjemme alene i mange timer. Jeg lot som ingenting, bare hadde på meg klær og sko og gikk, uten å snakke til henne eller se på døren (døren er slik at en kan se «litt» gjennom den, mønstret glass) så det tok bare noen få dager, så gikk det over. Det hjalp på at hun ikke var noen liten valp lenger, og at jeg visste hun egentlig ikke har problemer med å være alene, tror det kom etter en periode der vi hadde vært hjemme lenger enn en helg. Greit å være obs på slike forandringer også, ferier er jo ofte en stor forandring for hunder, når mye plutselig blir forandret, og sjelden alene.
For mye forandringer i rutiner til en hund som ikke er så gammel, kan føre til at hunden forandrer seg igjen også. Rutiner er bra, men samtidig kan det blir for mange rutiner, slik at når de brytes eller forandres så kan hunden forandre seg også.
Litt enklere når hunden blir voksen, da takler de som oftest litt mer forandringer.
Nå har ikke vi så lang påskeferie at det blir noe problem, og til sommeren og ferien er Amanda snart voksen…
Kaos var ute å gikk i dag, han kom ruslende hit i formiddag.
Boerboelheidi 