Nå hadde jeg håpet at noen andre skulle rekke å skrive et blogginnlegg før meg, slik at jeg kunne ta den lettvinte løsningen og bare linke dit… så slapp jeg å skrive så mye… neida, gjør jo ikke slik (joda, om anledningen byr seg)
Jeg har hatt besøk noen dager av Kjersti og Nairo det har vært kjempekoselig 🙂
Vi har skravlet «litt» 😆
Vært på fine turer rundt omkring, og ikke minst så har Kjersti lært meg om geocaching.
Nå kunne jeg skrevet side opp og ned om geocaching uten at noe hadde skjønt så mye, så for å gjøre det enklest for oss alle så kan du lese om hva geocaching er og litt til her
Den første cachen jeg fant var morsom, den andre spennende, og den tredje morsom igjen, fant også en fjerde cache.
En av de hadde jeg aldri i verden funnet om ikke Kjersti hadde vært med, jeg hadde gått der enda.
Det lærte meg veldig mye: hvordan en cache kan se ut (jeg så den jo, men hadde ingen anelse om at det var en cache), at ikke «beskrivelsen» alltid stemmer slik en tror det er, at det kan føles veldig smart å gå å lete etter en cache (jeg håper virkelig de personene som var inne i det bygget ikke så ut mens vi var der)
Jeg hadde lest litt hos Kjersti om geocaching, men trodde det var litt vanskelig å komme i gang, så tenkte det var greit å vente til hun kom. Det var veldig enkelt å starte, hadde registrert meg på geocaching.com for lenge siden, og da var resten egentlig greit.
Nå er det ikke så veldig mange cacher i Skjåk, men noen få er det. Og kommer nok til å prøve å få tatt de siste også…
Jeg kan gå litt i surr med ord og uttrykk innen geocaching enda tror jeg, men det kommer seg nok, det mest morsomme er muggler 
Kjersti hadde også bestilt sommervær til hun kom, og må si hun har gode kontakter, været var knallbra, nesten litt for bra til tider, siste turen vår ble litt kortere enn planlagt, men vi fikk tatt cachen på tur dit.
Nairo koser seg på tur

Kjersti og Nairo blir fotografert i riktig øyeblikk

Jeg må selvsagt ta bilde av Kjersti og Nairo utenfor steinbua ved kulturstien på Aursjoen, det er jo obligatorisk 🙂

Min første cache noensinne, heldigvis var denne «enkel» å finne og nok en av de jeg alltid kommer til å huske.

Nairo kan å vinke, og det er da noe jeg synes er veldig veldig søtt, har ikke sett hunder gjøre det før. Han ikke bare står oppe, men vinker fysisk med labbene 🙂

Her hadde vi virkelig flott utsikt, men var greit å holde seg oppe på bakkenivå.


Har vært flotte dager med flott selskap, flott vær, flotte turer, nye interesser og ikke minst veldig mange timer med koselig skravling med noen som har mange felles interesser.
Håper virkelig vi kan gjenta noe lignende senere igjen, og det er jeg sikker på at vi får til også 🙂
Lik dette:
Liker Laster...