2012 – Side 8 – Boerboelheidi

Monsteret hos naboen

28. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Ikke måte på hvor mye rart en hund skal måtte være borti.
I går når jeg kom hjem fra jobb så gjorde jeg som vanlig, inn å få en overveldende hilsen, og så ut for å lufte Amanda. Det gikk bra helt til vi kom ned i hagen bak huset, da ble hun morsk. Som skrevet før så bor vi tett her, husene er nesten vegg i vegg, men så har vi åpent de to andre kantene, med elv og skog. Tilbake til nabohagen, der sto et gedigent monster, og det sto nesten helt inntil vår hage. Amanda sier og viser så klart hva hun synes om slik. Nå kunne vi dessverre ikke bare klatre over gjerdet og bort å hilse på monsteret… vi er da litt veloppdratt…. Men vi kunne stå å se på det litt, og snakke om det…
Håper det våkner til liv før jeg drar på jobb i dag.
Monsteret er stort, gult, har lang «arm» med en stor «hånd». Hånden har tydeligvis hatt det svært travelt, for var et digert hull etter det. Og etter den beskrivelsen så går jeg ut fra at alle skjønner at det er en gravemaskin som er monsteret. Skummel var det ihvertfall, kanskje mest fordi den ikke står der til vanlig. Amanda er veldig var på forandringer ute her, til og med hos naboene.

I dag satte jeg på oppvaskmaskinen, første gang siden søndagskvelden. For å få fylt den nå, så hadde jeg i matkoppene til Amanda. Så er tydelig at det ikke er jeg (og Amanda) som slurver ut til vanlig ja.

Jeg har fått mobilen min (vel, fått og fått, måtte betale for den) den nye (og den gamle). Siden jeg holdt meg til samme merke så trodde jeg at det var veldig likt. Og det var det jo også, men var nok en del nytt også, hadde det ikke vært det så hadde det ikke vært så mye vits i å kjøpt ny modell (bortsett fra at dem gamle ikke er i salg lenger 😛 )
Men har ihvertfall vært litt opptatt med å ordne til litt med mobilen. Har nå fått ordnet Instagram, bloggen,Facebook, mail, mine sider her og der, og en del andre (u)nødvendige apper. Jeg har til og med ringt med den og sendt meldinger.
Det skal bli godt å ha en mobil med kamera…
Ett lite minus med mobilen er størrelsen… den er litt stor. Men regner med at jeg blir vant til det etterhvert.

Jeg og Amanda har nå vært alene siden mandag, og det har gått veldig greit. Bortsett fra en «episode» ute her (står om i et annet innlegg) så har Amanda vært utrolig rolig. Hun legger seg og sover ved føttene mine, og nå siste kveldene har hun gått å lagt seg i sengen sin på soverommet utpå kvelden. Om jeg ikke kommer å legge meg etter et par timer, så kommer hun fram, dytter i meg med snuten (og da er det faktisk bare slik forsiktig dytting) Går jeg ikke å legger meg da, så velter hun seg bare ned på gulvet ved der jeg sitter, og sover videre.
Hm, ser det kan virke som hun sover hele tiden, hun gjør jo ikke det 😆 Hun spiser, er ute litt, i hundegården litt, leker litt osv. Har brukt å hatt henne i hundegården 1/2 – 1 time litt etter maten. Hun er vel ikke slik overbegeistret over å være der, men jeg synes det er greit at hun venner seg til den. Er uansett ikke snakk om timevis.
Igrunn «morsomt» hvor stor forskjell det er på hunder, Kaos er i hundegård i mange timer, her hjemme også. Han var ikke gammel (husker ikke antall mnd) før han maste og maste om å ut, kom han inn i hundegården så var han rolig. Nå er han heldigvis rolig inne også, kom seg litt med alderen.
Så brukt på rett måte så synes jeg hundegård er flott, om det er 1 time eller 10 timer kommer an på hunden. Jeg har hund for å ha selskap osv, så for meg er det ikke aktuelt å ha en hund som «bor» i hundgård, men samtidig ser jeg at en del hunder trives med det. Jeg er jo ikke «med» Amanda hele døgnet om hun er inne heller, og hun er alene flere timer om dagen, hun må pent finne seg i at ikke hele verden handler om henne, ~~bare litt av den…~~
Det må da være bedre for en hund å stå x antall timer i en hundegård en å være alene inne i et bur.

Det finnes så mange forskjellige måter på å ha hund på, og ikke alltid den ene måten er bedre en den andre måten. Jeg har mine meninger, og noen av de er nok bra «faste», det med å bruke bur til hunden inne (der en lukker døren) over lang tid og mange timer synes jeg er feil. Det må i såfall være et gedigent bur og en bitteliten hund.
Det er klart i noen tilfeller og i forskjellige situasjoner er det sikkert fornuftig… men ikke slik at hunden bor i et bur.

Så et bilde fra i går kveld, jeg må nok pent finne meg i at nattbordet er vi to om. Det hjelper heller ikke med større seng, for hun hadde veldig god plass bak seg som ikke var i bruk, for ikke å snakke om ved siden av seg.

Valpebiting

27. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda

Amanda har faktisk sluttet med valpebitingen, det er en stund siden også. Tenkte jeg skulle skrive noen ord om det siden jeg ser at mange søker på det på bloggen.

Har nok skrevet ett og annet ord om det tidligere også….

Amanda var veldig ivrig med valpebitingen sin, selv om jeg visste at det var naturlig og ville gå over så var det noen ganger jeg lurte på om det kom til å gjøre det. Hun ga seg ikke samme hva vi gjorde, føltes det som. Og hun var vel bortimot 6-7 mnd før hun ga seg med den typiske valpebitingen.
At valp som biter er normalt er noe de fleste vet, men det er veldig stor forskjell på hvor intense valpene er.
Det kan være mange grunner til hvorfor valpen biter, den klør i tennene (det er vel den vanligste oppfatningen), den leker seg, kjeder seg, den får oppmerksomhet, utforsker, smaker osv.

Vi prøvde flere ting, men ikke på en gang.
Å hyle hjalp vel bare noen få ganger, hun ble bare mer ivrig av det. Det har jeg også prøvd å forklare andre, men noen holder veldig på at joda, hyling hjelper uansett. Skulle vi hørt på det hadde vi hatt store åpne sår på hele leggen, og vært stemmeløse veldig fort, hadde nok vært noen cm kortere også.
Om vi hylte så ble Amanda bare mer og mer ivrig, og bet faktisk hardere og hardere også. Det var helt forferdelig. Å ha noe annet for hånden og la henne bite i, det var ikke interessant nok, samme hva. Vi må ha noen veldig spesielle føtter her…
Å stenge henne fra, eller binde henne fast hver hang hun bet så jeg ikke som noen løsning, det passet seg heller ikke så bra å gjøre det. Om hun bet seg fast i føttene når vi var ute, skulle vi da liksom løpe inn, og stenge henne inn i et rom? Og har en mistanke om at det rett og slett ikke kom til å fungere noe særlig bra, og om man ikke har troen på en ting selv, er det ikke alltid så lurt å prøve.

Jeg syntes det var veldig greit å lese om andre som slet med det samme «problem», at det ikke var Amanda (eller vi) som var ekstreme.
Husker spesielt en innlegg i bladet Vi med hund, der sto det en reportasje, og et sitat var uthevet:

» Første sjokket var valpe tennene. Jeg var flere ganger innom tanken på at han måtte leveres tilbake. Vi hadde store sår hele familien, og sønnen vår på 10 år kunne ikka ha med kamerater hjem fordi Max bet så hardt»

Dette er en Cairn terrier, altså ingen stor og «skummel» hund, bare for å få med at alle raser kan være nokså intense av seg.

Amanda sluttet ikke etter tannfelling, vet det sies og skrives en del om at når valpen har felt tenner, da blir alt bra. Vel, Amanda drev på litt lenger… Lurer på om BB er «trege» av seg i utviklingen noen ganger. Nei, vet jo at det er mange flere som opplever det samme.

Et annet råd er å overse / ignorere valpen som biter, for da er det ikke morsomt, og valpen gir seg. Haha… Skulle vi fulgt den hadde vi ikke hatt att føtter, Amanda brydde seg niks om at vi sto rolige, så en annen vei, eller snudde ryggen til. Hun bet bare mer og mer, og hardere og hardere.

Det som fungerte her (vet ikke om det er så «riktig», men jeg er ikke alltid så opptatt av det, fungerer det for oss, så er det riktig for oss, og er sjelden det er noe fasit som fungerer på alle hunder)
Vi begynte å avlede, flytte fokus til noe annet. Det vi brukte mest var å kaste godbiter (som faktisk kun var tørrfôr noen ganger) bortover gulvet inne, eller plen ute, Det kunne også være et leke vi kastet bortover. Poenget var at Amanda fikk noe annet å tenke på, og da var det glemt at hun skulle til å bite.

Hun har igjen noe tullfikter med båndet noen ganger, enda! Plutselig skal hun bare tulle og bite i båndet. Her fungerer det samme, flytte fokus over på noe annet, og hun gir seg med det samme, om jeg gjør det tidsnok. Har jo skrevet tidligere om hvor sta hun er, og legger seg ned osv, blir på samme måte som det andre, få henne ut av den settingen, og fokusere på noe annet, og det fortest mulig.

Nå skal det nevnes at jeg begynte å skrive på dette innlegget for en tid siden, men så har det blitt liggende som kladd. Og vi hadde en «episode» i går kveld der jeg kom på dette innlegget…
Var ute å luftet Amanda, og tenkte det hadde gått så bra så lenge, og at det hadde vært noen veldig rolige dager her (det er det dummeste en kan tenke….) Så begynte Amanda å tulle med båndet, hoppe opp å bite i det, surre det rundt føttene sine osv, og ingen respons på hva jeg sa og gjorde, det var bare å tulle videre. Resultatet av det hele var at jeg ble så drittlei hele hunden at jeg la meg oppå henne, hun ga seg ikke da heller, til å begynne med, for vi hadde det da så morsomt! Noen av oss hadde det kanskje morsomt, jeg var ikke noen. Jeg holdt henne fast til hun roet seg, så ruslet vi noen runder rundt i hagen, huset osv for å roe ned det hele og få en litt «bra» avslutning begge to.
Jeg er nok nokså sikker på at det ikke var så «riktig» måte å gjøre det på, men det fungerte. Noen ganger kan det være veldig vanskelig å vite hva som er riktig eller ikke, og det er heller ikke alltid så lett å gi gode råd om man ikke kjenner hunden. En ting som fungerer veldig bra på en eller mange hunder, trenger slett ikke å fungere på en annen eller flere andre hunder, ikke engang om det er samme rase. Jeg prøver å plukke opp tips og råd fra «alle» steder, og bruke det jeg føler passer meg og min hund.

Det heter seg forresten at det er helt naturlig at valpen biter, og at man bør bli bekymret om den ikke gjør det 😀

Alene og ikke forlatt

25. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Ukategorisert

Det er igrunn litt kjedelig å være «alene» hjemme, er konklusjonen etter 1 kveld alene, haha.

Amanda var veldig rolig første delen av kvelden, så var hun sitt vanlige jeg senere på kvelden, det vi si rolig.
Natten gikk også veldig rolig for seg, var litt spent på om Amanda skulle reagere noe på at vi to var alene, men så ikke slik ut. Nå er hun jo uansett vant til at en av oss er borte nå og da, så blir spennende etter noen få dager.
Mannen var en snartur innom jobb i går, og kom hjem når jeg dro på jobb. Da var det en del å ordne, pakke ned osv osv. Amanda hadde blitt så lei / sliten av alt sammen etterhvert at hun hadde bare lagt seg. Var vel litt etterslep etter helgen også.

Og selvsagt klarte hun å få sett at mannen hentet Kaos i hundegården og ta han med, da ble det surving en stund. Jeg tror igrunn ikke hun likte det…
Var med henne i hundegården senere på kvelden, for å se hva hun gjorde i forhold til høyet, men hun krafset i det,snuste på det, og det så ok ut.
Hun har begynt å «grave» noe forferdelig i sengen sin når hun skal legge seg, og til og med på gulvet, om hun skal legge seg der, der er det ikke noe å «grave» i heller. Hadde det ikke vært for at det er så lenge siden løpetiden så hadde jeg mistenkt innbilt, på den annen side så er det kanskje ikke så veldig lenge siden, får se det an litt.

Jeg kom på noe jeg skulle si til mannen i går når jeg var på jobb, så da ringte jeg han, for han var jo hjemme. Mannen sa: Hallo (eller noe slik, jeg husker egentlig ikke…) og så sier jeg: Hei, jeg er ikke hjemme, altså! Så kommer det (knusk)tørt fra mannen: Jeg er fullstendig klar over det.
Selvsagt vet han det, han er jo hjemme, og han vet jo at jeg vet at han er hjemme, og vi vet begge at jeg er på jobb, så hvem som dro de ordene ut av meg vet jeg ikke. Men det føltes veldig naturlig å si det der og da 😆
Det ble en del latter, og jeg glemte forøvrig hva det var jeg skulle si, så rart… (Og da jeg endelig kom på det senere, så var det for sent)
Jeg sa at jeg var glad det bare var de (familien) jeg sa «slik» til, det ble litt stille, så jeg sa at det var ihvertfall aldri noen som sa noe om det til meg, selvsagt…

Siden vi har en (til tider to) hunder som er glad i å bære ved, så kjøpte jeg ny vedkasse i helgen, med lokk! Jeg er lei av å plukke opp vedkubber alle steder, men er samtidig litt greit å ha litt ved inne. Var på Europris, og de hadde plastikk «kasser» som var store, den jeg kjøpte har hjul, 190 liter, lokk og håndtak til å dra den med. Så nå har jeg ved i flere dager inne, gidder sjelden fyre opp om morgen når jeg skal på jobb, føles litt bortkastet enda.

Noe som er merkbart når vi er bare to er nærkontakten Amanda vil ha. Vanligvis er vi to hun deler den på, nå er det bare meg hele døgnet, og da har jeg «hale». Flytter jeg meg, kommer Amanda etter, hun legger seg ved føttene og sover, noen ganger oppå føttene. Selv om jeg tror hun sover når jeg går fra, så kommer hun etter i løpet av kort tid. Det er jo koselig også da, bortsett fra når jeg må dytte henne ut av dusjen når jeg står der.
Hun liker seg også godt på badet, men hun får ikke være der på den måten at hun får være der alene. Så hun passer veldig godt på når folk skal på badet… Det hender det blir litt morsomt… Når folk skal på badet og åpner døren så trenger Amanda seg forbi før den som skal innpå badet har kommet inn, og da er hun ikke lett å få ut igjen.

Siden elgjakta starter i dag

Superblogger, elgjakt og mobiltelefon

24. september 201224. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi, Kaos

Amanda var sliten etter helgen i går, og merker nok litt på henne i dag også, men hun har så veldig godt av slike helger.
Og når man er liten og litt sliten er det godt å ha noen armer å være på, Amanda synes at man aldri blir for stor til å hvile på en god skulder når man blir litt sliten (hva mannen synes er en annen sak)

Da er det bare innspurten igjen, før elgjaktstart, og vi sitter da her, jeg og Amanda, helt alene. Det blir spennende…har ikke vært «alene» på lange tider, så er godt å ha en Amanda i hus.

Eldste sønn, som eier Kaos har jo også elgjakt, er på samme jaktlag som mannen. Men plutselig ble det ikke noe jaktstart på han likevel, siden han begynte å jobbe i Ballangen fra i dag, vet ikke hvor lang tid fremover det går, men er nå en stund.
Da fikk plutselig mannen hund å ha med på jakt.
Etter denne uken blir Kaos å bo hjemme hos seg selv, med her som reservehjem 😆 Greit å ha flere muligheter, og han er enkel å ha med å gjøre, i motsetning til visse andre på fire føtter…

Amanda har satt stor pris på PH i helgen, endelig noen å leke med 😀

Og bare så det er sagt, Amanda får ikke lov å gjøre «slik» utenom på kommando. Sjekk forresten bokhyllen min bak der.

Kaos har tilbragt dagen i hundegården, jeg var litt spent på hvordan han kom til å reagere på høyet i hundehuset, men det var jo så kaldt i morges, så han gikk bare inn i hundehuset og la seg, men først passet han selvsagt på å komme med noen voff og boff, sånn bare for å få vekket alle naboer, sikkert populært fra klokken 7 og utover… Er heldigvis bare i morges, i denne omgang.
Amanda har ikke vært i hundegården etter vi la høy i hundehuset, så det blir enda mer spennende. Hun har ikke brukt hundehuset heller forresten, bare vært inne der å snudd for å gå ut igjen tror jeg.
Kaos var jo så «vanskelig» i fjor vinter, han lå utenfor hundehuset på bakken i lang tid. Og jeg var lettere fortvilet over at det gikk an å være så «dum». Hadde mest lyst til å legge Kaos i hundehuset og spikre igjen åpningen.

Denne uken får jeg heldigvis mobiltelefon(er) igjen. Ser nesten ut som den gamle kommer før den nye, typisk! De skiftet hovedkort på den gale mobilen, og det gikk på garanti / reklamasjon, siden mobilen ikke var så gammel…
Men jeg holder på å bli «gal». Da mobilen min først streiket så viste det seg at mange av kontaktene ble borte… var vel noe med hvem som var lagret i mobilen, og hvem som var lagret i sim kortet. Nå når jeg har lånt en mobil så har jeg ikke giddet å gjøre så mye med det. Og har jo nå også (i dag) skiftet mobiloperatør. Da forsvant selvsagt ALLE kontaktene, for satte jo inn nytt sim kort. Altså, jeg er ikke så vant med alt det her, jeg skifter ikke mobil og sim kort så ofte, så dette blir morsomt når jeg skal begynne å ordne alt igjen. Jeg kan jo ikke engang mobilnr til alle ungene, eller de andre i nær fam, så det er ikke måte på hvor høflig jeg er når de ringer…

Fikk en hyggelig overraskelse i går 😀
Ble ukens superblogger på Bloggtoppen, her kan du lese «saken». Det var virkelig morsomt, både hva de skrev og det å bli lagt merke til. Jeg blogger jo fordi jeg synes det er morsomt, og for min egen del, men hadde ingen lest bloggen hadde det ikke vært like morsomt.
Og så vil jeg selvsagt oppfordre andre som lesere dette (ja du ja) som ikke har blogg til å prøve seg som blogger.

Jeg likte så godt rosetten jeg fikk fra Bloggtoppen at jeg måtte klistre den inn på forsiden her, der blir den nok hengende en stund.

Helgeoppsummering

23. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Duke, Heidi

Nå er helgen snart slutt, og huset tømmes snart for folk…
Alle barna har vært hjemme i helgen, til og med samtidig 😯
Er veldig koselig med slike helger, ikke så veldig rolig og fredfullt, men det er det egentlig ellers her, så greit med litt forandring, og er jo veldig greit at ungene vil komme hjem etter at de har flyttet «ut».

I går var vi å shoppet, jeg fikk kjøpt meg blackboard tavle, nå vet jeg ikke om det heter det…men den er jo black og ikke white… Blir litt dumt å si svart whiteboard tavle…
Den har rukket å bli brukt en del i helgen også 😆

Fikk også kjøpt meg noe nytt garn i helgen, det var det ikke behov for, men likevel… Greit å ha noe å strikke på når jeg skal være alene, og derfor ble det også en tur innom vinmonopolet…

Amanda har vært borte mye i helgen, og før helgen også. Torsdagskveld når jeg kom hjem fra jobb så var huset tomt, det var veldig rart. Amanda er jo spinnvill når vi kommer hjem, og den kvelden var det helt stille, og var stille lenge også. Litt rart å gå hjemme helt alene uten henne. Er selvsagt mannen som har hatt henne med på «alt mulig», så selv om det har være en del folk inn og ut i helgen, så har det vært merkbart de gangene mannen har tatt med Amanda, det mangler noe i huset når hun er borte.

Duke har jo selvsagt også vært med i helgen, han tar seg jo bare til rette som best han kan

Amanda har også slappet av i helgen

Har hilst mye på sjarmøren

Amanda bryr seg fremdels ikke så mye om det minste familiemedlemmet, han er ok, og ferdig med det. Hun får lov å snuse og «dulte» litt på han når det passer seg slik, og ingen som gjør noe stort ut av noe. Nå er det ikke vårt barn, men ser ut som foreldrene til den lille har en veldig fornuftig holdning til barn og dyr. Vi er alltid påpasselige alle sammen, og stoler uansett ikke på hunden, uansett hvilken hund når det er barn i nærheten. Amanda er jo så stor og tung at hun er «skummel» bare med størrelsen sin, og hun vet ikke hvor stor og tung hun er. For å si det sånn så er det ikke mye godt når hun tråkker på tærne mine… Og det merkes når hun glad og lykkelig kommer løpende imøte…

Sjarmøren har fått kost seg på gulvet litt også

Nå vet jeg ikke om katter har for vane å ligge slik, eller om det er bare Duke, eller noe Sibirkatter gjør. Det ser ihvertfall veldig avslappet ut, selv om Duke ikke ligger alene, han la seg der selv om dynen i utgangspunktet var «opptatt». Han så kanskje at dynen var stor nok til to, og benyttet anledningen.
Duke har begynt å få litt mer pels, han hadde jo den fantastiske pelsen med manke og «bukser» i vinter som var, er vel noe som er typisk for Sibirkatter, så blir spennende å se til vinteren igjen.

Det har vært knallvær i helgen, bortsett fra litt kulde om natten (-6), så har det vært blå himmel og sol på dagtid. Er greit å ha litt ved inne og fyre om morgen og kveld. På dagen blir det så varmt at vi må ha oppe dører og vindu…Men nå er vi snart der igjen at solen blir «borte». Jeg er ikke sikker på når det er, men vet at den kommer tilbake 12-14 februar. Men nå så det ut til å være slutt med klarværet også, så da blir det vel grått og vått igjen, suprise!

Sau!

20. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Ukategorisert

Sau og hund går ikke alltid så bra sammen, ikke her heller…

Skulle gå en tur før jobb i går, en liten en… det ble en veldig kort tur, vi hadde vel knapt nok startet før vi var hjemme igjen, og Amanda forsto vel knapt nok at hun hadde vært på tur…

Vi kom oss så vidt opp på en haug i skogen her, der sto det sau. Jaja, da var det bare å gå fra der, tenkte jeg. Fikk med Amanda uten alt for store problem (måtte riktignok dra henne litt, men det gikk jo greit…) Problemene begynte da sauen kom etter oss, tror de kjedet seg litt, og vi var jo et avbrekk i en ellers kjedelig dag for de.
Da jeg så sauen komme etter, og vi i utgangspunktet ikke var så langt fra de, ble jeg litt engstelig. Heldigvis hadde jeg såpass til vett at jeg ikke begynte å løpe, men jeg gikk bra fort, og dro / dyttet Amanda med meg nedover skogen, sauen gikk enda fortere…
I utgangspunktet liker jeg sauen bedre i naturen en i fårikålgryta, men akkurat da ønsket jeg all sauen oppi en stor kjele med eller uten kål.
Jeg var rett og slett redd for at sauen skulle komme så nær at Amanda rakk bort til den, og tenk om hun beit sauen? Amanda sin skyld, og mitt ansvar uansett hvordan en snur og vender på det, selv om vi kom helt uforskyldt inn i situasjonen.
Heldigvis stoppet sauen, eller vi gikk raskere en de.
Kan ikke sauen være litt mer «redd»? De fleste av dyr tar beina fatt og løper når det kommer folk, men denne flokken må være spesielt tamme!

Så da var det å gå rett hjem, og Amanda var i hundegården en stund. Håper at sauen blir sanket en av de førstedagene, så vi atter kan gå tur.

Elgjakt

18. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi, Kaos

Om en uke så smeller det, da starter årets elgjakt. Jeg har ikke noe jakt, men når flere av de nære familiemedlemmer er jegere så merker man litt at det nærmer seg, haha.
Jeg håper det blir en saftig biff eller to, og Amanda håper på en stor lekker elgfot. Nå har de vel hjort også, men må innrømme at jeg ikke er så sikker på hvilke dyr de har, og hvor mange, det rekner jeg med at jeg finner fort ut i løpet av jakta.

Ikke så mange av jegerne som ligger hjemme i jakta, så jeg må nok bare innse at jeg blir alene en tid, er da jeg er veldig glad for Amanda. For det første er jeg ikke alene (det hadde faktisk hjulpet med en hamster også) men jeg føler meg nokså trygg med Amanda i hus, der hadde det vel ikke hjulpet så mye med en hamster…Kanskje jeg skal spørre om å få låne Kaos også 😆

Heldigvis er Amanda vant til å være alene, så det går greit med at mannen ikke kommer hjem til «vanlig» tid. Får passe på å gå en bra tur hver morgen med henne, før jeg drar på jobb. Bør vel snart begynne å bruke de flotte refleksvestene vi har…Terrenget vi går i er også et jaktfelt, og jeg har ikke lyst til å bli skutt på. Greit å ikke bruke kamuflasjeklær når man går på tur da, og greit å stå rolig om det smeller…

Men etter å ha lest vg.no i dag, så er det kanskje hundene man bør passe seg for, jakthunder kan være rett og slett farlige. Glem de skumle muskelhundene og alt det våset, les her. Nå kan vi snakke om farlige hunder, jakthunder! Jeg tror forresten ikke jeg vil låne Kaos likevel…

Amanda er faktisk veldig redd våpen, samme om det er hagler eller rifler. Jeg fatter ikke hvorfor, for hun har aldri vært borti «noe» med det. Hun var slik første gang hun så et våpen, og har vært slik siden, så hun blir nok ikke noen god jakthund, men så er uansett ikke Boerboel en jakthund. Det får Kaos og hans likesinnede ta seg av, er en grunn til at det finnes forskjellige raser.

Og så en flott nyhet, se her, på venstre side så er det siste nytt, en liten…lekkerbisk det der 😀

Nå burde jeg hatt et bilde av en stor og flott elg, men det har jeg ikke, så da får det bli ett av Amanda

Forboks og mobiltelefon

18. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi, Hundeutstyr/Friluftsutstyr

Det er vel ingen hemmelighet at jeg liker fôrbøtter / fôrbokser / fôrtønner til hunder 🙂

De er så praktiske og en del av de er flotte å se på. Nå fikk jeg en ny i helgen, som har plass til akkurat en 15 kg sekk med hundemat. Jeg har skrevet om slike fôrbøtter før, men en god ting kan ikke sies for ofte.

Nå er jeg litt usikker på hva jeg skal ha i ene boksen, siden en stor er brukt til hundematen som står i «boden», og en mellomstor på kjøkkenet, og en liten til godbiter. Har fra før fôrtønne i metall, som vi oppbevarer en del hundeutstyr i, og kattematen… Får vel ta en opprydding i utstyr, og se på det litt.

Vet ikke hvor lenge denne kampanjen varer og hvem som har den av de som selger Royal Canin, men i Skjåk har de boksen ihvertfall.

Over til noe annet som er veldig interessant, mobiltelefon…
Leverte min gamle til rep. lørdag. Blir spennende å se når jeg får den tilbake.
Jeg kjenner jo at jeg har store problemer med å ha bare en «vanlig» mobil… Jeg må bruke datamaskinen for å sjekke mail, det er jo selvsagt veldig vanskelig for meg, siden jeg ~~sjelden eller aldri~~ får noen viktig mail som må leses med det samme…
Instagram er det jo bare å glemme, ikke får jeg lagt ut nye bilder, ikke får jeg sett på de andre sine bilder, og så lenge som jeg har brukt instagram….
Facebook og bloggen min er det bare å glemme å sjekke og oppdatere i løpet av dagen, jeg gjorde jo ikke annet tidligere…
Nå er det ikke slik at jeg brukte alt det «der» i løpet av dagen på mobilen, men jeg hadde muligheten til å gjøre det, og jeg visste at jeg kunne gjøre det om jeg ville, er vel der største forandringen er. Og må bare innse at det er en nyttig opplevelse, noe de fleste som har smarttelefon bør prøve, så det så!
Det er også en litt merkelig opplevelse å måtte lade mobilen hver 4 dag…. 😉

Og så et bilde av den lille koseklumpen min (henne til venstre)

Jeg klarer bare ikke å forstå de som sier at Boerboel er store hunder, Amanda er faktisk liten, her er hun snart 10 mnd, Kaos er jo mye lenger og høyere en hva Amanda er, og han er ikke stor han heller…

Hvem sitter utenfor vinduet

17. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi, Kaos

Amanda sitter og ser ut av stuevinduet noen ganger. Hun har dessverre utsikt til hundegården også da, og om hun får øye på Kaos der blir det en del «irritasjon» på henne. Sier vi Kaos, ja da løper hun bort til vinduet for å se. Så prøver å la være å si noe om Kaos når han er her. Det verste er jo om han ligger å gnager på hennes bein der, krise…

Men nå har vi ved noen anledninger begynt å få besøk av noen utenfor vinduet. Jeg gjør ikke så mye av at noen sitter på verandaen og titter inn jeg da… Det kommer kanskje litt an på hvem det er, når jeg tenker etter. Skulle det f.eks være noen jeg ikke liker så åpner jeg bare verandadøren…

I går kveld måtte vi nesten kjøpe nytt stuevindu…det er ikke alle Amanda godtar sitter der for lenge heller. Jeg satt å håpet hun ikke skulle se at det satt noen utenfor, men tror hun følte det, for plutselig sto hun opp, og gikk rett bort til stuevinduet.
De stå å så på hverandre lenge, men så syntes Amanda det var nok…

Vi har fremdeles hel hund og helt stuevindu, men jeg vil vel ikke anbefale å sitte utenfor der… En Boerboel er overraskende hurtig, og smidig… Og når det da også er en vokterhund…

I dusjen

16. september 2012 av boerboelheidi, lagt ut på Amanda, Heidi

Bortsett fra litt (mye) vind i dag, så har det vært en knallfin høstdag. Vi skulle egentlig gå tur i dag, men så hadde jeg så mye å ordne hjemme, så mannen og Amanda dro på tur alene.
På tur hadde Amanda plumpet rett opp i et dypt gjørmehull, så hun sto i gjørme til halsen. Så når de kom hjem så ble det rett i dusjen. Amanda er snart 10 mnd, og har enda ikke dusjet…Det har bare ikke blitt slik… Og siden det var mannen som hadde vært på tur med lortpelsen, så ble det han som dusjet henne også. Jeg hadde veldig lyst til å snike meg inn på badet for å ta bilder mens de var i dusjen, men fant ut at jeg fikk støvsuge isteden.
Tror det gikk bra med de, jeg hørte nokså naturlig ikke noe pga støvsugeren. Så nå har vi en stk hund som dufter godt i hus 😀
Ikke fikk Amanda «skrekken» etterpå heller, hun forsvant inn i dusjen igjen som ingenting hadde hendt.

Amanda røyter forresten noe så innmari mye for tiden, det er ikke til å tro hvor mye pels hun har tenkt å kvitte seg med. Hun hadde jo så flott og fantastisk fin pels tidligere, jeg var mildt sagt imponert. Nå er jeg imponert over at det går an å miste så mye pels, og likevell ha igjen litt på kroppen.
Jeg vet jo at hunder røyter naturlig vår og høst, så får håpe det er høstrøyting som pågår nå, hvis ikke blir jeg frustrert. Jeg vet jo at hunder røyter, og har man hund må man nesten bare godta litt hår her og der. Men dette som er her nå, ja jeg er nesten målløs. Blir spennende å se etterhvert, hvordan det går.

Massasje er aldri feil, hverken ute eller inne.

BOERBOELHEIDI

År: 2012