Amanda, en interessant og spennende Boerboel

Da Amanda var 1 år (for ikke så lenge siden) så veide og målte vi henne. Og konklusjonen var at jeg har en mini Boerboel. Siden jeg ikke visste sikkert om de vokser så på høyden etter året, så synes jeg i grunn at det var greit nok.
For ikke lenge siden så var det nesten så jeg så henne vokse, men bare litt av henne…
Bakparten hennes ble plutselig «mye» høyere en resten, nå var det jo slik hun vokste tidligere også, litt i rykk og napp, så jeg håper forparten kommer etter, hvis ikke så blir hun litt «merkelig». Kan bli interessant å måle henne igjen om noen uker. Men jeg håper hun ikke blir alt for høy, liker egentlig den lille klumpen min 😀

Amanda var jo «alene» med datteren i huset og barnebarnet noen dager, på dagen. Det gikk visst veldig greit, Amanda gikk på soverommet vårt å la seg, kom fram igjen et par ganger for å hilse på, og sovnet så igjen. Det er hunden sin det, snill og grei
Hun går å legger seg på soverommet vårt ellers også, en og annen gang. Det er kjøligere der…. ( ? ) Og så er det rolig der, om det skulle bli «masete» for henne.
Men hun gjorde det samme som liten valp, spesielt om andre var hjemme hos henne, da gikk hun «på rommet» og inn i buret.

Amanda har fremdeles veldig positiv utvikling, men så har det blitt jobbet mye med henne også, og mye har nok gått sakte, for å ikke glemme at vi fremdeles har en lang vei å gå.
Er det noe som virkelig fanger interessen til Amanda, så blokkerer hun noen ganger. Det hadde ikke hjulpet med biff av første klasse, hun blir så «opphengt» i det hun fokuserer på at hun glemmer alt annet, og å få kontakt med henne er det bare å «glemme». Hund som blokkerer er vanskelig siden «ingenting» nytter.
Ser at det har blitt bedre, og at det gjelder å være først ute med å se ting som en vet hun blir «opphengt» i. Heldigvis er jeg sterkere en henne, og kan dra henne vekk fra situasjonen, eller sette oss og «roe ned», alt ettersom hvor og hvordan situasjonen er.

De fleste sier at en Boerboel ikke er for førstegangshundeeiere, noe jeg er helt enig i, om de ikke er så «heldige» å få en av de veldig medgjørlige Boerboel, de skal visst finnes de også 😉
Jeg er så spent på hvordan Amanda blir gjennom puberteten osv, siden hun egentlig bare viser framgang, så får ha i bakhodet at det kan komme tilbakesteg.
Når hun er løs ute og vi skal inn så kommer hun stort sett hver gang med det samme, en og annen gang må hun ta en æresrunde først… men så kommer hun.
Hun hører stadig bedre, noen ganger er det nesten så jeg tenker: wow, hun hørte!

Hun «klyper» nesten ikke lenger (det tror jeg ikke at er så lurt å skrive egentlig… i tilfelle…) Må innrømme at den klypingen hennes var/er slitsom, og vond. Nå er det stort sett de andre som kommer som blir utsatt for at hun prøver seg (de hun kjenner), tror ikke jeg har hatt et blåmerke på armene på mange uker, kan egentlig ikke huske sist. Nå håper jeg at jeg ikke har et nytt ett i morgen, haha.
Veldig greit å se at det nytter, selv om hun gir meg grå hår

Amanda er litt i overkant i vekt for tiden, og det er ikke pent på en Boerboel. Nå er det slettes ikke pent med en alt for tynn Boerboel heller, greit at en skal holde de slanke pga belastning osv, men alt med måte, tynn er ikke det samme som mager. Kraftig er heller ikke det samme som tykk, Amanda er litt tykk… men det går fort over. Vi har vært så rolige fysisk for tiden pga kulde, så vi får til å være litt mer fysiske, og se an litt mat mengden hun får.

Dette bildet «lyver» litt, Amanda ser alltid «tykk» ut når hun sitter, baken enda verre… er ikke så galt 😉

Det ser ut som hun sikler også… Det gjør hun forsåvidt… men bare i mat/godbit situasjoner. Må nok innskrenke godbitene også… Men jeg tror Amanda tenker mat veldig ofte 😆
Nå får hun ikke så mye godbiter lenger, i mange tilfeller er ros og kos belønning nok for henne.
Det er forresten så morsomt å se henne i de situasjonene der hun har fått ros, eller annen positiv «melding», hun blir så stolt, ser hele hunden lyser og så flott hun går når hun er «slik». Litt vanskelig å tro at en Boerboel kan være elegant, men Amanda går så elegant og vakkert noen ganger at det er en fryd, hun «tripper» avsted, litt vanskelig å forklare om en ikke har sett det.