I dag var det tid for tur igjen 🙂
Jeg og Amanda la i vei, og jeg hadde bestemt meg for å gå der det var bratt, hjelpes. Men jeg kjenner det hjelper på formen, litt. Med veldig dårlig form i utgangspunktet så er det ikke mye som skal til før en blir bedre 😆
Sjekket på Endomondo, og vi brukte 4 min mindre en sist. Men det går egentlig ikke an å se på den slik, siden jeg går sammen med ei som skal snuse, drikke, snuse osv.
Nå etter helgen blir det å gå en liten tur før jobb….siden det er slutt på å begynne ved 6-7 tiden om morgenen. Tror Amanda synes det er godt å ligge litt lenger om morgenen, mannen står opp, og jeg og Amanda ligger å drar oss til etter han er reist. Gjorde slik de siste par dagene før helgen også, og Amanda så ut til å være rolig mens hun var alene utover dagen, isteden morgen / formiddag. Men jeg vet jo ikke sikkert…siden ingen er hjemme. Hun har uansett begrenset med plass når hun er alene, og med slik oppførsel hun har nå er det heller ikke aktuelt å utvide plassen.
Hun er oppe på kjøkkenbenken for å hente ettellerannet i ett sett! Om ikke annet så bordkluten som ligger der, avis, eller samme hva!!! Hun har faktisk sjelden vært vanskelig slik før, bortsett fra de valpegreiene, men da rakk hun jo ikke opp på slike steder… Jeg ser det svever slik «boble» over hodet hennes når hun hun gjør slik, og der står «haha» eller «ædabæda». Hun gjør det bare på F, det er jeg sikker på. Hun er veldig rask, etter størrelsen…og når hun ser at vi oppdager henne (noe som vi må, ellers er det ikke morsomt) så hopper og løper hun unna. Da er det jeg slenger meg etter henne, i en elegant bue, og får tak i henne like før hun forsvinner under spisebordet, og tatt fra henne hvadetnåmåttevære.
Nå har jeg(vi) oppdratt tre barn, gjennom småbarnstiden, trassalder og tenårene (ungene kan være veldig veldig glad jeg ikke hadde blogg før!!!) Vi overlevde de årene også, så en enkel pels må jeg da kunne klare å få til folk av………………………
Amanda er ikke så vanskelig som jeg gir inntrykk av det er mye verre, og jeg vet det går over etter en stund, i motsetning til tenårene hos unger, som varer…og varer…Og nå så er det mer på et slik «erte» stadie med Amanda, så hun har det tydeligvis morsomt, får bare være glad ungdomstiden hos hunder ikke varer så fryktelig lenge.
Det er forresten ikke alltid så lett med alt av tekniske maskiner når de begynner å dure, Amanda må alltid sjekke hva som skjer
Det tok litt tid å skrive ut siden skriveren måtte starte først, heldigvis…
Amanda har det med å stille seg opp, for så å ta arket som kommer, og løper avsted med det…her er det førstemannprinsippet som gjelder……..
Så et bilde fra en av de siste sommerdagene vi hadde
Boerboelheidi 
*ler og ler* Jeg ser så absolutt for meg tegneserie-Amanda, med snakkebobler over hodet og ansiktet lagt i seriøse erte-grimaser 😉 Og har du lyst på fler Amanda’er, er det en som har 12 Boerboel-valper til salgs i Strömstad 😉
LikerLiker
Ja pytt, tar alle 12 jeg… Det hadde vært et mareritt, en Amanda er greit, to hadde vært ille… Men det går egentlig fort over denne tiden *trøster seg selv* . Tenårene hos ungene varte lenger, og jeg ga ikke bort noen av ungene mine heller (fristelsen var nok der en og annen gang… men rekner med at de hadde mer lyst til å bytte ut meg noen ganger…) Så jeg må da klare å hamle opp med EN hund, hehe.
LikerLiker
Nå har ikke jeg noen særlig tenåringserfaring på mennesker (annet enn at bonussønnen akkurat har blitt fjortis), men jeg ser for meg at det kan være en utfordring ja 🙂 Og som du sier, så varer ikke tenåringstiden like lenge på hunder. Men jeg kan ikke huske at noen av mine hunder har hatt den fandenivoldskheten som du beskriver på Amanda. Nairo har stått med forlabbene på kjøkkenbenken et par ganger, men han har heldigvis ikke rukket å få tak i noe, og nå lukker vi grinda mellom gangen og kjøkkenet hvis vi en sjelden gang har mat liggende på benken 🙂
LikerLiker
Ingen andre av våre hunder har vært slike heller…hehe. Chakira visste jeg ikke var til å stole på om det lå mat på kjøkkenbenken, så da passet vi på. Amanda tar hva som helst, jeg ser henne tenke «hva kan jeg ta nå».
Men om jeg (vi) ser henne prøve å ta noe, så er det nok vi sier nei, da gjør hun det ikke. Og hun slipper jo hva det en hun har tatt, en og annen gang også, men så er det de gangene hun løper hele huset rundt for å erte opp oss, men noe i kjeften. Da er det bare å kommandere slipp, og så ha noe å bytte med.
På andre områder går det veldig fremover, så det er ikke kjedelig å ha hund.
LikerLiker
Det er jo bra at hun har lært seg slipp da, det letter jo veldig 🙂
Nei, det er på ingen måte kjedelig å ha hund, og selv om man av og til har lyst til å spikre de opp på veggen (og før noen anklager meg for å være dyreplager: jeg spikrer selvsagt ikke hunden min noe som helst sted!), så er det så mange gode stunder at det er verdt det på alle mulige måter 🙂
LikerLiker
Fant forresten annonsen for de 12 valpene 🙂
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=36524905
LikerLiker
Har sett annonsen, men er et lite «problem» med valpene. Kort fortalt så er det ikke bare å få et valpekull på Boerboel, og få papirer på de uten videre. Tror ikke man får papirer på disse valpene, noe med foreldrene, at de ikke var registret noe sted, eller noe slik… Er veldig usikker, kan hende det kan ordens etterpå. Vet det var et annet lignende tilfelle tidligere, men vet ikke om valpene der fikk papirer.
Men det er jo ikke alle som bryr seg så mye om papirer på hunden sin, så slik sett er det ikke sikkert det er så «nøye».
Noe annet en bør være oppmerksom på der, det er vaktinstinktet på far til valpene. Det er stor forskjell på en BB med «vanlig» vaktinstinkt og mye vaktinstinkt. Håper ihvertfall valpene får flotte hjem og flinke eiere, når de først er født 🙂
LikerLiker
Ja det er akkurat det, alle de gode stundene, kjærlighet, kos og mye mye mer som gjør at det er verdt det som er på «minus» siden.
Slippe gjør hun forresten bare når hun selv vil, det er jo Amanda vi snakker om….Men hun kan det 😆
LikerLiker
Hahaha…jeg er glad Sheela er liten noen ganger 😉
Hun tror ikke hun klarer å hoppe oppi sofa’n engang (sikkert siden hun alltid ble løftet oppi da hun var liten), så når hun «klarer» det en sjelden gang blir hun helt forfjamset…haha. Men når hun er ute, har hun ingen problemer med å hoppe opp på lignende høyder.
LikerLiker
Det har nok sine fordeler med litt mindre hunder noen ganger. Og de klarer ofte mye mer en de (og vi) tror 🙂
LikerLiker