Den som venter

…på noe godt, venter ikke forgjeves.

Noen ganger kan jeg vente lenge, veldig lenge. Skulle ha nytt kjøleskap for få år siden, hvor mange mnd jeg ventet på det tør jeg knapt nok tenke på, det ble mange. I utgangspunktet skulle det ikke være så lenge, men ble stadig utsatt. Jeg kunne jo ha kjøpt et annet, spesielt siden det kjøleskapet vi hadde var helt feil. Det vi hadde ble vel ikke så mye kaldere en 12-14 grader…Så innkjøpene måtte planlegges nøye, og ikke slik som skulle lagres litt. Men siden vi hadde restaurert kjøkkenet noe tidligere og alt annet av hvitevarer var svarte, så skulle jeg ha et svart kjøleskap da. Og ikke et hvilket som helst ett heller. Var da «problemene» startet. Fant det jeg ville ha til slutt, og etter mange mnd kom det.  Jeg angrer ikke på at jeg ventet 🙂 Det er svart, stort, innredning som er praktisk (tre store «grønnsak»skuffer i bunn) og lekkert å se på.

Nå er det noe annet jeg så på, en data. Siden jeg låner en trenger jeg ikke ny slik med det samme (greit å ha unger med mange datamaskiner) Men så kom jeg over drømmemaskinen. Problemet er da at ingen har den på lager, og kommer ikke inn første ukene så det ut til. Så da venter jeg da….

Har problemer med bloggen på dataen jeg låner, og det er jo selvsagt det viktigste…

Ellers, tidlig hjem fra jobb i går (rekner med at Sissel ikke leser. Uansett, blir sent en annen dag ) så satte på en kjele med kjøtt til suppe, og så gikk jeg og Chakira en tur. Det var kaldt, kjenner tydelig at høsten er her. Og så tidlig det blir mørkt om kveldene, slik helt plutselig…Er vel i slutten av denne mnd vi skal stille klokken igjen, og jeg roter hele tiden med det. Vet vi skal stille den tilbake om høsten. Synes det er tull, kunne hatt samme tid (uansett hvilken) hele året. Sommertid og vintertid, pøh!

 

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..