Boerboel

Boerboel er en rase som har sitt utgangspunkt fra 1600 tallet, da europeiske immigranter kom til Sør-Afrika.
Immigrantene hadde med store mastiffer/molosser for å forsvare seg selv og sine familier, disse hundene ble etter hvert krysset med lokale afrikanske raser.

Boerboel sin utvikling fra 1600 tallet til 1900 tallet var tøff, det var ikke bruk for svake, syke og dårlige hunder til å beskytte folk og dyr, det de trengte var kraftige modige hunder.
Gårdene lå langt fra hverandre og det var heller ikke vanlig med hjelp til syke og svake hunder på den tiden, hundene måtte ofte klare seg selv, så Boerboelen utviklet seg til en sterk og flott rase.
Boerboel blir også nevnt som Sør-Afrikansk mastiff, og hører til molosser typene. Molosser er en gruppe hunder som har tung og massiv kroppsbygning.

Boerboel er en kjempefin familiehund, den er kjent for å være veldig lojal, myk og god til sine folk og dyr.

Boerboel er en intelligent hund, lettdressert og har et sterkt vokterinstinkt.

Ideal høyen på en Boerboel tispe er 61 cm, og en Boerboel hann 66 cm, vekten ligger på alt mellom 45-75 kg.

Til å være så stor og tung kan Boerboel være overraskende rask og atletisk.

Boerboel kan som valp og unghund være skeptisk og forsiktig av seg, og dette blir lett forvekslet med nervøsitet for de som ikke kjenner rasen og historien til Boerboel.

 

 

 

 Min mening og erfaring med Boerboel

 

Det sies og skrives mye om Boerboel, og jeg synes at rasen er en av de flotteste og mest interessante rasene jeg har vært borti. Men også den mest utfordrende rasen, Boerboel er ikke rasen for den som ikke vet og ikke kan noe om hund.

Alle hunder av alle raser fortjener en eier/familie som er sterk og tydelig, men med noen raser/hunder er det mer nødvendig en andre, Boerboel må ha en sterk og tydelig leder, for mye feil under oppveksten kan bli fatalt for hunden.

Boerboel kan være veldig forskjellige, i likhet med andre raser. Det finnes Boerboel som ikke har noe vokterinstinkt i det hele tatt, og det finnes Boerboel som har fått i overkant mye vokterinstinkt.
En går ikke til anskaffelse av Boerboel om en ikke liker en hund som vokter. Da bør en revurdere rasevalget sitt.
Det avles på hunder med og uten vokterinstinkt, litt ettersom hva folk vil ha. Men en hund uten noe særlig vokterinstinkt i oppveksten kan ha det liggende ”skjult”, og det kan komme fram når hunden er voksen.
Amanda har hatt vokteren i seg tydelig framme fra dag en, der var det ikke mye skjult.

Jeg kan så absolutt skrive under på det med skeptisk og forsiktig Boerboel under oppvekst. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har forklart at Amanda er slik, og at det går over etter hvert. Det tok faktisk litt tid før Amanda godtok ”ungene” her også, de bor ikke hjemme lenger noen av de, så da tok det litt tid før Amanda godtok de som familiemedlemmer. Men når en først er godtatt som familie til en Boerboel så ser det ut som en har en venn for livet. Boerbeole er ikke noen enmannshund, den omfavner hele familien og litt til bare den får tid på seg. Å presse/tvinge/true eller lokke en Boerboel inn i en situasjon den ikke er komfortabel med er å spille russisk rulett, det kan utvikle seg til en veldig skummel situasjon, og også farlig i ”riktig” setting. Vi har brukt utrolig lang tid på mange situasjoner med Amanda, og det har vært bevisst.

Ser at Amanda har utviklet seg bra og er nok en annen hund nå en det hun var for få mnd siden,men den perfekte hund eller Boerboel er det tvilsomt at hun blir, men for meg er hun den perfekte Amanda.

Jeg har heller ikke vært borti noen så sta hund som Boerboel. Min første erfaring med Boerboel var Chakira, som var ca 4 år da hun kom her. Husker første gang jeg skulle dusje henne, ikke så lang tid etter hun kom her. Vi gikk på badet, og så satte Chakira seg utenfor dusjen, og der satt hun godt, veldig godt. Hun skulle ikke dusje nei.
Løsningen var å regelrett dytte Chakira inn i dusjen, tok tak i henne bak, og bare dyttet henne inn. Da var det greit, og ”vi” dusjet. Må understreke at Chakira ikke var redd for å dusje eller noe slik, det var bare det at hun ikke så noe behov for å ta en dusj akkurat da.

Har vært borti mange forskjellige tilfeller både med Chakira og Amanda, men felles for de er at en må se an situasjonen og hvordan hunden er. Det er stor forskjell på en hund som ikke vil fordi den ikke vil, eller en hund som er livredd, ikke klar for situasjonen og ikke vet hvordan den skal takle den, i forhold til hva en skal gjøre selv.
Største forskjellen på Chakira og Amanda var at Chakira var voksen da vi hadde henne, og trygg på seg selv og de fleste situasjoner hun kom opp i. Om ikke hun var helt sikker så var det greit så lenge hun så at vi var rolige og sikre.

Amanda er fremdeles ikke voksen (des 2012) og det kan en trygt si merkes. Hun har en veldig valpete oppførsel enda, og det er ikke bare bare med nesten 50 kg som kommer hoppende i lutter glede, eller en snute med 50 kg bak seg som dytter i en for å oppmerksomhet.
Det er en utfordring med en hund på 50-75 kg som slett ikke er klar over størrelsen og vekten sin, eller som er klar over det og bruker det for det det er verdt.

Det sies forskjellig om aktivitetsnivået til en Boerboel, min erfaring er at det trengs minst like mye psykiske aktiviteter som fysiske i oppveksten. Når vi går tur går vi tur både for folk og hund, så vi bruker tid på å «lese aviser» og kose oss.
Jeg tror heller ikke at det er bra med for mye fysisk aktiviteter når hunden er valp, og vi bar Amanda ned og opp trappen i veldig lang tid, så lenge vi klarte det, uten at jeg skal si sikkert at det er noe man må gjøre.

Boerboel er en rase som vokser veldig raskt, i mange tilfeller for raskt. Det er veldig viktig å  være forsiktig og nøye med foringen, de fleste Boerboel er veldig matglade, og er sjelden de sier nei takk til mat. En Boerboel som er for tung har mye lettere for å utvikle problemer i skjelett og muskler, men samtidig er det viktig at de får den næringen de trenger for å få et bra skjelett og muskler, så en mellomting er bra. Det har vært så fokusert på dette med for tunge hunder at en må huske på at hunden må få nok mat til å utvikle seg slik den skal også. Hunder som er så magre at de ser ut som skjelett er hverken bra eller fint. Det skal et sterkt og solid skjelett og bra muskler for å bære vekten av en fullvoksen Boerboel.

Ingen hund hverken valp eller voksen har gjort meg så frustrert, irritert, sint og oppgitt som Amanda. Om det er rasen, Amanda eller en kombinasjon skal jeg ikke si så mye om. De som har fulgt denne bloggen fra Amanda kom her har lest om våre opp og nedturer, fortvilelse og gleder.
Amanda elsker oppmerksomhet og kos. Hun kan knapt nok få nok av kos og nærkontakt og kan til tider være rett å slett innpåsliten.

Mye skrives og sies om Boerboel, men skal en vite litt om rasen bør en snakke med noen som har erfaring, og ikke folk som synser, vet om noen som har en Boerboel eller selvutnevnte eksperter som tror de kan noe om alle hunder fordi de har hatt en eller slags annen rase i x antall år.
En hund er en hund, og det er mye likt blant alle hunder, men samtidig er det noen raser/grupper som er mer spesielle en andre.