Migrene og medisin 3

Er vel to uker eller noe slik siden jeg skrev innlegg om migrenen og medisiner sist. Da var jeg optimistisk, etter det har jeg hatt et par perioder der jeg har vært veldig lite optimistisk, det heter vel pessimistisk.
Jeg trodde at det verste var over etter de to første ukene, på en måte var det det, på en annen måte ikke. Kom en periode med litt mye hormoner, og det var ikke så greit. Ble slitsomt, og det resulterte i to forskjellige migreneanfall som var røde, veldig røde. Jeg deler anfallene opp i grønt (mildt), gult (middels) og rødt (kraftig). De grønne anfallene er egentlig «greie» om det ikke blir for mange dager etter hverandre. De gule er slitsomme så lenge jeg ikke kan bruke medisiner, og de røde er rett å slett forferdelige!
Siste kraftige migreneanfallet kjente når jeg sto opp om morgenen, det startet på grønt.. så gult lenge, så bare *bang* slo det til. Jeg lå i sengen 8-9 timer, oppe en gang for å drikke.
Anfallet varte nesten et døgn, fra start til slutt. Og når man ikke har noenting som hjelper, så er det lenge! Tanken om å bare finne en tablett slo meg, men klarte heldigvis å styre unna. Har ikke kommet så langt, for så å ødelegge det. Jeg er over halve tiden, så må bare komme meg gjennom resten også.
På en måte er smertene verst, når det står på. Men man blir også så veldig sliten etterpå, og så er det usikkerheten om når neste anfall kommer. Når man kjenner det begynner å murre så vet man ikke om det blir et mildt anfall, eller om det ender opp med et kraftig ett. Eller, noen ganger kjenner jeg at «dette kjennes ikke bra ut».
Jeg så jo litt optimistisk på ferien, men det var før den dagen. Ferien i seg selv er grei nok, men vi skal på forskjellig i ferien, som jeg gleder meg til.. Og som det ikke er muligheter til å endre på. Så jeg får krysse fingrer og alt annet og håpe det beste.
Juni ende opp med 15 dager med migrene, 3 grønne, 6 gule, og 6 røde.

 
Men, dagen i går, den ble bra! Som jeg allerede har skrevet om. Så jeg satser på at det blir flest slike dager framover. Jeg glemmer fort, og med en slik dag som i går, og til dels i dag, så ser jeg optimistisk på dette, enda en gang. Det er ikke engang antydning til murring, og jeg har ikke følt meg så bra siden *lenge siden*
Når jeg vet at jeg har anfallsmedisin som virker bra, som jeg kan begynne å bruke igjen etter dette. Og at dette bare er en veldig kort periode nå, så ok. Jeg vet at jeg sannsynligvis ikke er helt enig med meg selv neste gang det kommer et kraftig migreneanfall, men da er jeg uansett enda nærmere disse 8 ukene. Så selv om dette innlegget startet litt negativt, så slutter det ihvertfall positivt 😃